Statsbudsjettet for 2014

Skatteetaten vil også neste år få et stramt budsjett. Budsjettet er omtrent på samme nivå som i fjor, men det stilles krav til ytterligere effektivisering av driften da vi ikke har fått full kompensasjon for økning av skattemanntallet og antall næringsdrivende.

Regjeringen fortsetter innsatsen for å forbedre og fornye offentlig sektor. For 2014 foreslår Regjeringen at Skatteetaten utvikler flere nye it-løsninger som gjør det enklere både for skattyter og Skatteetaten.

Etaten har bl.a. fått midler til følgende nye prosjekter:

• Modernisering av systemene for forskuddsutskriving og skatteberegning. Dette innebærer at forskuddstrekk blir justert automatisk og mer presist.
• Forenklet selvangivelse for næringsdrivende. 1/3 av alle de som driver næring (personer og selskaper) kan benytte en slik selvangivelse fra inntektsåret 2015.
• Elektronisk løsning for beregning av gevinst/tap ved salg av eiendom
• Selvbetjening – bestilling av likningsverdier til salgsoppgaver
• Selvbetjeningsløsning for bestilling av ny skatteattest (mva og skatt)

Regjeringen viderefører budsjettet på flere av etatens utviklingsaktiviteter, bl.a.:

• Modernisering av grunnlagsdata (MAG)
• Altinn II
• Elektronisk dialog med arbeidsgiver (EDAG)
• Folkeregister forprosjekt
• Metadataløsning

 

Fra regjeringens skatte- og avgiftsopplegg har vi sakset:

Formuesskatt
Regjeringen foreslår å øke bunnfradraget i formuesskatten fra 870 000 kroner til 1 million kroner. Ektepar får dermed et samlet bunnfradrag på 2 millioner kroner. Regjeringen foreslår samtidig å øke ligningsverdiene av næringseiendom og sekundærbolig i formuesskatten fra 50 til 60 prosent av anslått markedsverdi og å øke ligningsverdiene av fritidsbolig med 10 prosent.

Arveavgift
Regjeringen foreslår å øke fribeløpet i arveavgiften fra 470 000 kroner til 1 million kroner. Av overskytende beløp skal det betales 10 prosent av arv og gaver til barn og foreldre og 15 prosent til andre. Rabatten for ikke-børsnoterte aksjer settes ned fra 40 til 30 prosent.

Botidsregler i gevinstbeskatningen av bolig
Regjeringen vil at gevinst ved salg av egen bolig skal være skattefri. Det foreslås nye regler om botid i gevinstbeskatningen som tar hensyn til egen bruk av boligen i løpet av eiertiden (botidsmodellen). Hvis eieren for eksempel har bodd i boligen i syv av de siste ti årene, er 70 prosent av gevinsten skattefri. Eventuell eiertid over 20 år regnes ikke med. Det ses bort fra kortere perioder hvor man ikke bor i boligen. Hensikten med forslaget er å gjøre det vanskeligere å tilpasse seg slik at en unngår skatt på gevinst ved salg av utleieboliger. Eiere av utleieboliger kan i dag slippe gevinstskatt ved å bo i utleieboligen det siste året før salget. Forslaget sikrer fortsatt fritak for gevinstskatt på bolig som eier selv har bodd i hele sin eiertid.

Skatt på arbeid
Den reelle progresjonen i lønnsbeskatningen opprettholdes ved at personfradraget, øvre grense i minstefradragene i lønn og pensjon og innslagspunktene i toppskatten økes med forventet lønnsvekst (3,5 prosent). Samtidig prioriterer regjeringen skattelettelser til dem med lave lønnsinntekter ved å øke satsen i minstefradraget fra 40 til 42 prosent.

Skatteklasse 2 for ektepar
Regjeringen foreslår å fjerne skatteklasse 2 for ektepar. Forslaget vil gjøre det mer lønnsomt for ektefelle med lav eller ingen inntekt å ta lønnet arbeid. Ektefeller kan lignes under ett i skatteklasse 2 dersom dette gir lavere skatt for ekteparet samlet enn om de blir lignet særskilt i klasse 1. Skattefordelen består i at ektefellene samlet kan få utnyttet begges personfradrag og eventuelt finnmarksfradrag selv om en av ektefellene har lav inntekt.

EKOM-tjenester betalt av arbeidsgiver
Regjeringen forenkler sjablongbeskatningen av arbeidstakers fordel av elektroniske kommunikasjonstjenester betalt av arbeidsgiver. Den teknologiske utviklingen de senere årene har gjort det vanskeligere å fastslå om arbeidstaker disponerer én eller flere EKOM-tjenester. Derfor foreslås kun ett inntektstillegg på 4 400 kroner, uavhengig av antall tjenester som dekkes.

 

Andre forslag til endringer:

• Det maksimale fradraget for fagforeningskontingent økes fra 3 850 kroner til 4 100 kroner.
• Det settes et tak for fradragsretten for reiseutgifter som vil begrense fradraget for de aller lengste arbeidsreisene og pendlerreisene.
• Påslaget i normrenten for skattlegging av rimelige lån i arbeidsforhold økes fra 0,5 til 1 prosentenhet, slik at normrenten samsvarer bedre med ordinære renter på boliglån.
• Grensene for lønnsoppgaveplikt i frivillige organisasjoner og for lønnsoppgaveplikt ved arbeid i hjem eller fritidsbolig økes fra 4 000 til 6 000 kroner.
• De skattefrie kilometergodtgjørelsene ved yrkeskjøring med privatbil økes til samme nivå som kilometersatsene som er framforhandlet mellom staten og hovedsammenslutningene i staten. Det sikrer at godtgjørelsen blir skattefri ved anvendelse av disse kilometersatsene.
• For personer med alminnelig skatteplikt til Norge som eier bolig eller fritidsbolig i annen EØS-stat, innføres fradragsrett for gjeld og gjeldsrenter på samme vilkår som om eiendommen hadde ligget i Norge

Vi viser til finansdepartementet for ytterligere informasjon om budsjettet:

Statsbudsjettet 2014

Medlem