- Vi må sikre at omstillingen vi nå gjør av arbeidslivet blir rettferdig, og at den skjer på arbeidstakernes premisser. Derfor stiller YS helt konkrete krav til den regjeringen som skal styre landet de fire neste årene, sier YS-leder Erik Kollerud.
YS Arbeidslivsbarometer: Høy utdanning og inntekt gir mest misnøye
De som har høyest utdanning og høyest inntekt har størst risiko for å være misfornøyd med jobben, viser tall fra Arbeidslivsbarometeret 2011.
Høyt utdannede har ofte krevende jobber. Samtidig har de også større forventninger og krav til jobben de gjør. Innfris ikke kravene, er sjansen for misnøye større. Denne gruppen har også bedre muligheter til å finne seg nytt arbeid hvis de ikke er fornøyde. Opplever de i tillegg dårlig ledelse og finner arbeidet lite meningsfullt, er det stor grobunn for misnøye.
Derimot – om man har lavere lønn, er sjansen for trivsel meget stor. Årsaken er at mange i lavlønnsyrker jobber i relasjoner med andre mennesker. Den umiddelbare responsen og dialogen med kollegaer, brukere og kunder innenfor arbeidsplasser som barnehage og reiseliv, virker positivt inn på arbeidsdagen.
- Arbeidstakere med høy utdanning stiller klare krav til selvrealisering. Får de ikke brukt utdanningen og utviklet seg videre i jobben, vil de se seg om etter nytt arbeid, sier YS-leder Tore Eugen Kvalheim.
YS Arbeidslivsbarometer er en årlig analyse, som beskriver tilstanden og utviklingen i norsk arbeidsliv på sentrale områder. Hensikten med barometeret er å måle trykket i norsk arbeidsliv. Barometeret gjennomføres for tredje gang i 2011 og bygger på intervjuer med et representativt utvalg på 3000 arbeidstakere.
Medlem
YS på Arendalsuka: Politikerdebatt om funn i Arbeidslivsbarometeret
Hvordan utviklet arbeidslivet seg under koronapandemien? Og hva mener politikerne kunne vært gjort annerledes, hvis de kunne skru klokka tilbake?
