×

Ikke medlem?
Bli medlem her

×

Burde satset mer på å bekjempe arbeidslivskriminalitet

- Det er bra at A-Krim, IT-prosjekter og nye oppgaver får ekstra midler. Jeg er likevel skuffet over at regjeringen ikke vil satse mer på å bekjempe arbeidslivskriminalitet, og med effektiviseringskutt og gevinstrealiseringer blir det stramt også i 2019, sier Ivar Sømhovd, leder av SkL, om statsbudsjettet regjeringen har lagt frem.


- Samtidig er det gledelig å se at det nå kommer en hel del regelverksendringer som både vil lette arbeidet vårt og gjøre etaten bedre i stand til å bekjempe skattekriminalitet, legger han til.

Sammenlignet med tidligere statsbudsjett er nok de mange regelverksendringer som er foreslått vel så intererssante som de skattemessige endringene. De er resultat av arbeid som har pågått over lang tid, og som også har vært ønsket i Skatteetaten. Vi har funnet frem de viktigste punktene sett fra SkLs ståsted.

Digitale løsninger prioriteres
Arbeidet med å utvikle gode og effektive digitale løsninger i Skatteetaten fortsetter, og digitale løsninger prioriteres i budsjettforslaget for Finansdepartementet. Vi har fått midler til flere IT-systemer som ventes ferdigstilt i 2019, herunder for avgiftsforvaltningen og for forskuddsutskriving og skatteberegning. Frem mot 2021 fortsetter utviklingen av SIRIUS. I 2019 starter også utviklingen av et nytt IT-system for merverdiavgift.

ABE-reformen og effektiviseringskutt fortsetter
Samtidig fortsetter regjeringen avbyråkratiserings- og effektiviseringsreformen (ABE-reformen) og produktivitetsvekst i offentlig sektor med kutt i bevilgninger på 0,5 prosent. I tillegg er det reduksjoner i driftsbudsjettet knyttet til gevinstrealisering av IT-systemer, fjerning av merknadsfelt og fjerning av årsavgiften. Totalt utgjør kuttene 40 millioner.

Nytt IT-system for MVA
Det er foreslått at det bevilges 50 millioner kroner til å modernisere Skatteetatens medverdiavgiftssystem. Målet med moderniseringen er å legge til rette for økt etterlevelse av regelverk, sikre provenyet og lage mer effektive løsninger for både Skatteetaten og næringslivet. Skatteetaten anslår at økt etterlevelse vil gi om lag 400 mill. kroner i økte skatteinntekter. Kostnadsrammen for prosjektet er 607 mill. kroner for årene 2019-2022.

Akrim-satsingen
Regjeringen foreslår å øke bevilgningene med 20 mill. kroner til etatenes arbeid mot arbeidskriminalitet i 2019. Midlene skal deles likt mellom teknologiutvikling og styrking av personell, hvorav Skatteetaten andel er 5,2 mill. kroner.

I tillegg til de ekstra bevilgningene foreslår regjeringen også regelverksendringer som vil gjøre det enklere å dele taushetsbelagte opplysninger fra skatte- og tollmyndighetene til andre offentlige myndigheter.

  • En generell lovbestemmelse for når skattemyndighetene kan gi taushetsbelagte opplysninger til andre offentlige myndigheter
  • Skatte- og Tolletaten får utvidet adgang til å gi taushetsbelagte opplysninger til andre offentlige myndigheter for å bekjempe arbeidslivskriminalitet
  • Det har enkelte økonomiske konsekvenser for Skatteetaten, Tolletaten og de offentlige myndighetene som skal motta opplysninger

Skattefrie satser ved kostdekning på dagsreiser innenlands
Den skattefrie satsen for kostdekning på innenlandsreiser uten overnatting reguleres til 200 kroner for reiser mellom 6-12 timer, og 400 kroner for reiser over 12 timer uten overnatting. Det vil fortsatt være mulig å få skattefri dekning for høyere, dokumenterte kostutgifter ved reiser. Satsen for 6-12 timer vil være lik satsen på 200 kroner for overtidsmat.

Noen av forslagene til skattemessige endringer:

  • Lavere skatt på allminnelig inntekt, satsen på allminnelig inntekt reduseres fra 23 til 22 prosent.
  • Innslagspunktene for satsene i trinnskatten foreslås justert med forventet lønnsvekst og satt til:
    • 1,9 % i trinn 1, med innslagspunkt på 174 500 kr
    • 4,2 % i trinn 2, med innslagspunkt på 245 650 kr
    • 13,2 % i trinn 3 (11,2 % i Finnmark og Nord-Troms), med innslagspunkt på 617 500 kr
    • 16,2 % i trinn 4, med innslagspunkt på 993 300 kr
  • Maksimalt minstefradraget foreslås satt til 100 800 fra 97 610
  • Maksimalt minstefradrag i pensjonsinntekt foreslås til 85 050
  • Personfradraget foreslås lønnsjustert til 56 550 kroner fra 54 750
  • Det foreslås å innføre en øvre beløpsgrense i reisefradrag på 97 000 kroner for arbeidsreiser og besøksreiser innenfor og utenfør EØS og et bunnfradrag på 22 700 kr
    • For å få fradrag for utgifter ved bompasseringer og til fergebilletter må utgiftene overstige 3 300 kroner i året
    • I tillegg må en kunne dokumentere at bruken av personbil gir besparelse i reise- eller ventetid på minst to timer daglig sammenlignet med rutegående transportmiddel
    • Forslaget innebærer mindre tilpasninger av Skatteetatens systemer og vil på sikt være forenklende
    • Provenyet er anslått økt med 15 mill. kroner bokført i 2019
  • Fagforeningsfradraget holdes uendret
  • Lastebiler, motorsykler, mopeder og campingvogner får i dag utbetalt vrakpant uten at det er betalt vrakpantavgift, det foreslås en vrakpantavgift på 500 kroner for motorsykler og mopeder, 3 000 kroner for campingvogner og 5 000 kroner for lastebiler
  • Kilometersatsene i reisefradraget holdes uendret
  • Skattefunnordningen utivdes, beløpsgrensen for egenutført FoU er hevet fra 5,5 mill. kroner til 25 mill. kroner, FoU innkjøpt fra godkjente forskningsinstitusjoner er hevet fra 11 mill. kroner til 50 mill. kroner og den maksimale timesatsen for egne ansatte økes fra 530 kroner til 600 kroner
  • Regjeringen foreslår å lukke muligheten for å få skjønnsmessig skattebegrensning for nye søkere
  • Regjeringen foreslår å oppheve særregelene for tips og sidestille det med lønn
  • Det foreslås at utbytte og gevinster behandles likt med utsatt beskatning for aksjesparekonto
    • Det vil skape behov for å utvikle gode kontrollrutiner og bygge nødvendig kompetanse i Skatteetaten, i tillegg til nye innrapporteringsløsninger for kildeskatt som er tilpasset ordningen med aksjesparekonto
    • Ordningen skal også omfatte utenlandske skattytere

Noen av forslagene til regelverksendringer:

  • Skattereglene som bestemmer når selskap skal anses hjemmehørende i Norge skal styrkes
    • Formålet med endringene er å motvirke skattetilpasninger og å sikre at selskap med tilstrekkelig tilknytning til Norge skattelegges som alminnelige skattepliktige her
    • Vil antagelig kreve noen mindre systemendringer
    • Økt ressursbehov i saksbehandlingen
  • Behov for å begrense rentefradraget for renter på lån mellom nærstående parter for å hindre flernasjonale konsern i å flytte overskudd fra norske selskap til konsernselskap i lavskatteland gjennom skattetilpasning
    • Berører forholdsvis store selskap i flernasjonale konsern som driver virksomhet il kapitalkrevende næringer
    • Foreslåtte unntaksregler vil kunne medføre vesentlige administrative byrder for både Skatteetaten og skattyter
  • Det foreslås at skattemyndighetene skal få adgang til å foreta bevissikring ved tvang for å sikre bevis til bruk i skattesaker
    • Skattemyndigheten skal bli i bedre stand til å avdekke alvorlige skatteundragelser
    • Vilkåret er at det foreligger rimelig grunn til mistanke om at den skattepliktige har overtrått reglene om tilleggsskatt
    • Skattepliktige som rammes skal ha samme rettssikkerhetsgaranti som når politiet foretar beslag etter straffeprosessloven
    • Økt arbeidsbyrder for Skatteetaten, samtidig som skattekontroll kan gjennomføres mer effektivt enn i dag
    • Foreslått at reglene trer i kraft 1. juli 2019
  • Det foreslås regler for at Skatteetaten og Tolletaten skal kunne bruke personopplysninger ved utvikling og testing av IT-systemer i tilfeller der det er umulig eller vanskelig å bruke anonyme eller fiktive opplysninger
    • Ingen nevneverdige økonomiske konsekvenser for etatene
    • Dersom det stilles strengere krav enn det som følger av forslaget, vil det få administrative og økonomiske konsekvenser
  • Opplysningsplikt for tredjeparter etter skatteforvaltningsloven i forbindelse med delingsøkonomi
    • En genrell bestemmelse om opplysningsplikt for formidlingsselskap som avgrenses i forskrift
    • Kostnader for Skatteetaten med innføring av ordningen er estimert til 16 mill. kr., i tillegg til årlige forvaltningskostnader på omtrent 2 mill. kr.
  • Frist for refusjon av for mye trukket skatt i den nye kildeskattordningen for utenlandske arb.takere foreslås til utløpet av året kildeskatten er fastsatt for
  • Forslag om å endre skattebetalingsloven slik at adgangen til å nedsette skatte- og avgiftskrav av hensyn til kreditor, utvides
    • Reglene for betalingsutsettelse og nedsettelse av krav i SI-loven foreslås også endret slik at lemping etter SI-loven kan skje på samme vilkår som etter skattebetalingsloven
    • Det foreslås også endringer i kompetansebestemmelsene i begge lovene slik at behandlingen av lempningssakene etter de to lovene kan organiseres mer effektivt i fremtiden
    • Behandling av søknader om lemping i skattesaker av skatteutvalg er foreslått avviklet
    • En avvikling av skatteutvalgsordningen vil gi innsparinger og sakene som behandles av skatteutvalget i dag vil behandles av innkrevingsmyndighetene

Share Share Share

Medlem

Sykefravær ned ti prosent siden 2001

- Nedgangen i sykefraværet viser at IA-avtalen virker, sier YS-leder Jorunn Berland.

Kollerud innstilt som ny YS-leder

Valgkomiteen i YS har innstilt Erik Kollerud (Delta) som ny YS-leder og Hans Erik Skjæggerud (Parat) og Monica Paulsen (Negotia) som henholdsvis 1. og 2. nestleder.

Juridisk hjelp til medlemspris

Husk at du som medlem i SkL har gratis juridisk førstehjelp inkludert i ditt medlemskap. Har du spørsmål om arv, kontrakter, eller behov for annen juridisk bistand, kan du nå få hjelp av Legal24 Advokatfirma.

Hva skjer i SkL

Kalender


SkL - Skatteetatens Landsforbund

Grønland 4
0188 Oslo

 

Tlf: 21 01 36 98
Epost: post@skl.no

 

Tlf: 21 01 36 98
Epost: post@skl.no

Utviklet av Imaker as