YS om ny likestillingslov: - Likestilling i revers

- Regjeringens forslag til ny likestillingslov svekker likestillingen mellom kjønnene. En lov basert på «minste felles multiplum» er ikke god nok til å få vår støtte. Dette er likestilling i revers, sier YS-leder Jorunn Berland.

YS har gjennom mange år vært en pådriver for én felles lov for likestilling og mot diskriminering. Et hovedargument har vært at en slik løsning ville gjøre lovverket mer tilgjengelig for arbeidsgivere og tillitsvalgte i virksomhetene. Samtidig har det vært en viktig forutsetning at ingen grupper skulle komme dårligere ut med en slik felles lov.

- Vi kan ikke støtte lovforslaget slik det nå foreligger. Selv om lovforslaget inneholder flere positive elementer, vil summen av endringene medføre en betydelig svekkelse av arbeidet for å fremme likestilling og hindre diskriminering, sier Berland.

Regjeringen foreslår at lovens formålsparagraf skal være nøytral. Loven er ment å fremme likestilling og hindre diskriminering, men uten å nevne spesifikt hvilke grupper som har størst risiko for å bli diskriminert. YS mener at formålsbestemmelsene fra de eksisterende lovene må videreføres i tillegg til regjeringens forslag:

• Loven tar sikte på særlig å bedre kvinners stilling» (Likestillingsloven).
• Loven skal bidra til nedbygging av samfunnsskapte funksjonshemmende barrierer og hindre at nye skapes» (Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven).

Aktivitets- og redegjørelsesplikten
I dag har alle virksomheter en aktivitetsplikt på når det gjelder likestilling mellom kjønnene. Regjeringen foreslår at private bedrifter med færre enn 50 ansatte ikke lenger skal ha denne plikten, slik det også er tilfelle for de andre diskrimineringsgrunnlagene.

YS mener samtlige virksomheter i både offentlig og privat sektor bør omfattes av aktivitetsplikten, på samme måte som alle omfattes av HMS-regelverket.

- Loven skal både være en lov for likestilling og mot diskriminering. Arbeidet for likestilling er det viktigste redskapet for å hindre diskriminering. I regjeringens forslag svekkes det proaktive likestillingsarbeidet, sier Berland.

65,7 prosent av alle sysselsatte befinner seg i privat sektor, samtidig som små og mellomstore bedrifter representerer hoveddelen av næringslivet. I 2015 hadde 98,5 prosent av landets bedrifter færre enn 50 ansatte. Dersom endringen gjennomføres vil til sammen 200 000 virksomheter med opp til 49 ansatte ikke lenger omfattes av aktivitetsplikten. Ved å fjerne denne plikten for disse bedriftene mister man et viktig verktøy for å bedre og fremme likestilling, især for kvinner og likelønn.

- Regjeringen foreslår i realiteten både en svekkelse av aktivitetsplikten og en fjerning av muligheten for å følge opp denne gjennom håndheving av redegjørelsesplikten. YS er bekymret for de negative konsekvensene av dette, sier Berland.

Håndheving og veiledning
Et godt diskrimineringsvern er avhengig av et effektivt håndhevingsapparat. Det er derfor uheldig at forslag om eventuelle endringer av håndhevingsapparatet ikke foreligger når forslaget til ny felles likestillings- og diskrimineringslov er ute på høring.

YS er også kritisk til regjeringens forslag om at Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet skal overta veiledning om likestilling i arbeidslivet fra Likestillings- og diskriminerings-ombudet.

- LDO har de siste årene bygget opp en betydelig veiledningskompetanse og et sterkt fagmiljø, og det vil være lite formålstjenlig å svekke dette. Ombudets veiledningsfunksjon bygger blant annet på nyttige erfaringer hentet fra konkrete klagesaker. Dette må videreføres, sier Berland.

Medlem