Skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten viser Statsbudsjettet 2016

Ikke overraskende presenterte regjeringen forslaget om å overføre skatteoppkreverfunksjonen til Skatteetaten på nytt igjen i statsbudsjettet for 2016.

Etter at forslaget ble fremmet i revidert statsbudsjett for 2015, ba Stortinget regjeringen om å belyse problemstillingene som virksomhetsoverdragelse, ansattes rettigheter og konsekvenser for kommunene nærmere. Når forslaget nå legges frem igjen, foreslår departementet at oppgaveoverføringen håndteres som en virksomhetsoverdragelse for alle kommuner.

Skatteoppkreverfunksjonen påvirker kontorstruktur
Regjeringen poengterer også at overføringen vil være en premiss ved vurderingen av hvordan kontorstrukturen i Skatteetaten bør være i fremtiden. Skatteetaten utsetter derfor arbeidet med den videre kontorstruktur til etter at overføringen er avklart.

Flere årsverk og flere kontor
Finansdepartementet foreslår å flytte skatteoppkreverfunksjonen fra kommune til Skatteetaten med virkning fra 1. juni 2016. Departementet melder at de ønsker en sterkere satsing på arbeidsgiverkontrollen, og foreslår 6 flere kontor og 21 flere årsverk, det vil si 33 kontor og 1015 årsverk. Departementet støtter også forslagene om at kommunene beholder særnamskompetansen for kommunale krav, og at skatteutvalgene ikke lenger skal behandle saker om betalingsutsettelse og nedsettelse av skatt etter skattebetalingsloven. Samlet er det anslått at en overføring av oppgaven til Skatteetaten vil føre til en årlig nettoinnsparing på 356 mill. kroner.

Føring av skatteregnskap til Lillestrøm og Vadsø
Skattedirektoratet foreslår at føring av skatteregnskapet blir samlet på Lillestrøm, med en underavdeling i Vadsø. Enheten får et landsdekkende ansvar for oppgaven. Oppgaven blir bemannet med 45 årsverk på Lillestrøm og 15 i Vadsø. Kommunene vil få en spesialisert enhet som vil gi de samme rapportene og inntektsoversiktene som i dag, og som i tillegg vil kunne tilby alle kommuner analyser til økonomiforvaltningen deres.

Både Senterpartiet og regjeringens samarbeidspartnere Krf og Venstre ga sterkt uttrykk for at de er i mot sentraliseringen dette innebærer da statsbudsjettet ble lagt frem.

Medlem