- Må ta i bruk offensive tiltak mot økende ledighet

- Vi må møte den stigende ledigheten med rett medisin. Politikerne bør blant annet bruke mulighetene i det kommende statsbudsjettet, mener YS-leder Jorunn Berland.

I juni ble arbeidsledigheten målt til 4,5 prosent, i følge arbeidskraftsundersøkelsen (AKU). Sysselsettingen steg med hele 11 tusen personer fra forrige periode, men arbeidsstyrken økte samtidig med hele 19 tusen personer. Antall arbeidsledige steg med åtte tusen personer, og 124 tusen personer står nå uten jobb. AKU-tallene peker i retning av et arbeidsmarked som svekkes noe raskere enn ventet.

- Regjeringen må øke den offentlig finansierte aktiviteten
- Ledigheten øker som følge av problemer i det private næringslivet. Og når ledigheten øker, blir folk mer forsiktige med pengene. Etterspørselen etter varer og tjenester kan falle. Det skaper ytterligere problemer for det private næringslivet og kan være en selvforsterkende spiral, påpeker YS-leder Jorunn Berland.

- Derfor er det viktig å holde sysselsettingen oppe. Det raskeste og mest kraftfulle tiltaket er å øke offentlig finansiert aktivitet. Når folk har jobb og inntekt, holdes etterspørselen oppe, og slik vil økte offentlige utgifter styrke det private næringslivet, sier hun.

YS mener offentlig finansiert aktivitet kan økes innen vei og transport, barnehager, eldreomsorg, vedlikehold av offentlige bygg som skoler og annen infrastruktur.
- Vi vet at vi vil trenge flere hender i både eldreomsorg og samferdsel, både i nær framtid og på lengre sikt. Å bygge opp kapasiteten her vil også gi varige arbeidsplasser, sier Berland.

- Det er viktig at det legges til rette for at bedriftene kan omstille og beholde bedriftsspesifikk kompetanse, som de sannsynligvis vil trenge igjen om kort tid. Det er bekymringsfullt at lærlingkontrakter nå avsluttes i oljebransjen og leverandørindustrien, uten at de unge får fullført læretid og avlagt fagprøve, sier Berland.
- I tillegg er det viktig at myndighetene satser tungt på tiltak som bidrar til at folk ikke blir stående utenfor arbeidsmarkedet gjennom lengre tid, påpeker Berland.

I januar i fjor ble perioden med dagpenger for permitterte redusert fra 30 til 26 uker. Bedriftens lønnsplikt ble dessuten fordoblet fra 10 til 20 dager. Mange bedrifter valgte derfor å si opp kvalifisert personell, i stedet for å permittere dem.
Etter påtrykk fra YS, LO og NHO i forbindelse med lønnsoppgjøret reverserte regjeringen endringene.

Medlem