×

Ikke medlem?
Bli medlem her

×

Styringsdokumenter

Vedtekter for Skatteetatens Landsforbund

Sist endret på landsmøtet 2018.

§ 1 Organisasjon

  1. 1. Forbundets navn er Skatteetatens Landsforbund (SkL). Forbundet er partipolitisk uavhengig og direkte tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) med forhandlingsrett gjennom YS Stat (YS-S).
  1. SkL er organisert med landsmøte (§ 5), landsstyre (§ 7) og sentralstyre (§ 8)

§ 2 Formål

Forbundets mål er å organisere personer med yrkestilknytning til Skatteetaten for i fellesskap å verne og fremme deres økonomiske, faglige, sosiale og kulturelle interesser.

§ 3 Medlemskap

  1. Vilkår for medlemskap
    Personer innenfor forbundets virkeområde kan være medlemmer. Innmelding skjer skriftlig.
  1. Permisjon
    Medlemmer i ulønnet permisjon fortsetter som ordinære medlemmer.
  1. Videreføring av medlemskap
    Medlemmer som ikke lenger har yrkestilknytning til Skatteetaten, kan fortsette sitt medlemskap på samme vilkår som ikke yrkesaktive medlemmer. Eventuelle unntak besluttes av sentralstyret. Medlemmer som ikke lenger har yrkestilknytning til Skatteetaten kan ikke inneha tillitsverv i SkL.
  1. Utmelding
    Utmelding av forbundet må skje skriftlig til sekretariatet, og gjelder fra det tidspunkt utmeldingen mottas. Kontingenttrekket avsluttes senest innen 2 måneder.
  1. Manglende betaling av kontingent
    Medlemmer som unnlater å betale kontingent etter purring, kan slettes som medlem etter seks måneder.
  1. Avsettelse fra verv
    Tillitsvalgte og medlemmer med tillitsverv som grovt forsømmer sine plikter eller opptrer på en måte som vesentlig svekker organisasjonens tillit til vedkommende eller opptrer til skade for forbundet, kan avsettes fra sine verv av sentralstyret. Medlemmet kan anke sentralstyrets avgjørelse om avsettelse til landsstyret. Inntil landsstyret har fattet endelig vedtak er vedkommende suspendert fra sine verv.
  1. Utelukking
    Sentralstyret kan utelukke medlemmer som ikke retter seg etter forbundets vedtekter eller vedtak, ikke betaler kontingenten, eller opptrer til skade for forbundet. Melding om utelukking gis skriftlig. Vedkommende medlem kan uten unødig opphold klage avgjørelsen til landsmøtet som fatter endelig vedtak. Medlemmet står utenfor forbundet i tiden mellom sentralstyrets vedtak og landsmøtet.

§ 4 Kontingent

  1. Fastsettelse
    Endring av kontingenten fastsettes av landsmøtet. I særskilte tilfeller kan landsstyret vedta kontingentendringer i perioden. Slike vedtak med begrunnelse skal vedlegges regnskapet for vedkommende år og fremlegges på førstkommende landsmøte.
  1. Innkreving
    Kontingenten skal etter avtale innkreves ved trekk i lønn hver måned.
  1. Kontingent for ikke yrkesaktive
    Ikke yrkesaktive medlemmer betaler årlig kontingent som fastsettes av landsstyret. Hvis kontingenten ikke betales innen 1.mars i kontingentåret, kan medlemmet tape sine rettigheter i SkL.
  1. Kontingent ved ulønnet permisjon
    Medlemmer i ulønnet permisjon fritas for kontingent i permisjonstiden.

§ 5 Landsmøtet

  1. Landsmøtet er forbundets høyeste myndighet. Ordinært landsmøte avholdes innen utgangen av november måned hvert 3. år.
  1. Varsel
    Varsel om landsmøte sendes ut minst 6 måneder før møtet holdes.
  1. Representasjon
    Landsmøtet består av:

    Sentralstyre med vara
    Hovedtillitsvalgte med vara
    Plasstillitsvalgte som representerer fem eller flere medlemmer på sitt kontor

    Plasstillitsvalgte på kontor med færre enn 5 medlemmer i en region* kan sammen velge en blant dem som møter på landsmøte. Representanten har 1 stemme uavhengig av antall medlemmer.

    Den enkelte plasstillitsvalgtes stemme vektes etter antallet medlemmer på kontoret etter følgende tabell:

    Kontor med 5-20 medlemmer har 1 stemme
    Kontor med 21-40 medlemmer har 2 stemmer
    Kontor med 41-60 medlemmer har 3 stemmer
    Kontor med 61-80 medlemmer har 4 stemmer
    Kontor med 81-100 medlemmer har 5 stemmer
    Kontor med over 100 medlemmer har 6 stemmer

    *  Region betyr i denne sammenheng Skatteetatens regioner før Nye Skatt.

    Plasstillitsvalgtes stemmer vektes etter medlemstallet på det enkelte kontor 4 måneder forut for landsmøtet.

    Bare medlemmer som er ajour med sin medlemskontingent har adgang til landsmøtet.

    Ingen kan møte i egenskap av flere verv.
  1. Innkalling
    Innkalling og sakspapirer sendes landsmøtedelegatene senest fire uker før landsmøtet.
  1. Innsending av forslag
    Forslag som ønskes behandlet må være innsendt sentralstyret senest 4 måneder før landsmøtet holdes. Landsmøtet kan behandle forslag innsendt etter fristen dersom 2/3 av landsmøtet ønsker det.
  1. Det ordinære landsmøte skal behandle:

a) Valg av to dirigenter
b) Valg av sekretær(er)
c) Valg av to til å undertegnede protokollen. Disse kan ikke være medlem eller varamedlem i sentralstyret
d) Valg av tellekomité
e) SkLs beretning for landsmøteperioden
f) Revidert regnskap
g) Forbundets strategidokument for kommende periode
h) Innkomne forslag
i) De i § 6 nevnte valg

  1. A. Sentralstyrets deltagelse
    Sentralstyrets medlemmer og varamedlemmer deltar på landsmøtet med tale- og forslagsrett. Sentralstyrets faste medlemmer og varamedlemmer som trer inn i fastmedlems sted, har ved votering to stemmer hver i alle saker. Sentralstyret har ikke stemmerett i spørsmål om beretning, regnskap og sentralstyrets lønn og godtgjørelse.
  1. B. Hovedtillitsvalgtes deltakelse
    Hovedtillitsvalgte med varaer deltar på landsmøtet med tale-, forslags- og stemmerett. De har ved votering to stemmer hver i alle saker. Hovedtillitsvalgte har ikke stemmerett i spørsmål om hovedtillitsvalgtes godtgjørelse.
  1. Avstemning
    Alle saker avgjøres ved alminnelig flertall dersom ikke annet er fastsatt i vedtektene.
  1. Ekstraordinært landsmøte
    Ekstraordinært landsmøte skal innkalles av sentralstyret med 1 måneds varsel dersom minst 2/3 av hovedtillitsvalgte med varaer, eller 2/3 av de plasstillitsvalgte, eller 2/3 av sentralstyret krever det. Ekstraordinært landsmøte kan bare behandle de saker som er nevnt i innkallingen.
  1. Protokoll
    Underskrevet protokoll sendes delegatene innen 1 måned etter landsmøtet.

§ 6 Valg

  1. Ordinært landsmøte velger sentralstyre bestående av:

a) Leder
b) Nestleder
c) 7 medlemmer
d) 3 varamedlemmer

Dessuten velger ordinært landsmøte:

e) Valgkomité bestående av 3 medlemmer og ett varamedlem
f) 2 revisorer med 1. og 2. vararevisorer.

  1. Personer valgt under bokstav e og f kan ikke sitte i sentralstyret eller være vararepresentant til sentralstyret.
  1. Valgkomiteen innstiller forslag til valg etter § 6 nr. 1 a) til d) og f). Valgkomiteen kan ikke innstille forslag på ny valgkomite. Innstilling til landsmøtet på ny valgkomite fremmes av landsstyret. Landsstyret fastsetter instruks for valg av tillitsvalgte.
  1. Valg under nr. 1a, b, c og d skal skje skriftlig. Valg under nr. 1 e) og f) kan skje ved akklamasjon. Ved flere kandidater enn foreslått i innstillingen bør også valgene under e) og f) skje skriftlig.
  1. Leder og nestleder velges særskilt og valget avgjøres ved absolutt flertall. Ved flere enn 2 kandidater, og ingen oppnår mer enn halvparten av stemmene, gjennomføres flere valgomganger. Kandidaten med færrest stemmer i hver valgomgang strykes inntil en av kandidatene har oppnådd mer enn halvparten av stemmene. Ved stemmelikhet mellom kandidatene med færrest stemmer, gjennomføres omvalg mellom disse for å avgjøre hvilken kandidat som skal være med i påfølgende valgomgang.
  1. Valg av medlemmer og varamedlemmer til sentralstyret avgjøres ved simpelt flertall. Ved evt. stemmelikhet foretas det, når det er nødvendig, omvalg mellom de som står likt. Ved evt. fortsatt stemmelikhet foretas loddtrekning. Stemmesedler med færre enn 4 foreslåtte kandidater til sentralstyret forkastes. Varamedlemmene velges særskilt som 1., 2. og 3. vara.
  2. Tillitsvalgte etter hovedavtalen velges i henhold til instruks for valg av tillitsvalgte.

§ 7 Landsstyret

  1. I landsmøteperioden er landsstyret forbundets høyeste myndighet. Landsstyret består av sentralstyret med vara, og hovedtillitsvalgte med vara. Alle landsstyrerepresentanter har ved votering en stemme. I saker vedrørende beretning og regnskap, har ikke sentralstyret stemmerett.
  1. Landsstyret kommer sammen til møte når sentralstyret finner det nødvendig, eller hvis minst halvparten av landsstyret krever det. Landsstyret skal samles minst to ganger i året.
  1. Varsel om landsstyremøte sendes normalt ut minst 3 måneder før møtet holdes. Innkalling og sakspapirer sendes senest 3 uker før møtet.
  1. Hovedtillitsvalgte kan kreve en sak behandlet av landsstyret. Saker som ønskes behandlet på landsstyremøte må være sendt sentralstyret minst 6 uker før landsstyret samles.
  1. Landsstyret skal hvert år behandle:

a)   Sentralstyrets årsberetning
b)   Revidert regnskap for foregående år
c)   Sentralstyrets forslag til rammebudsjett for kommende år

  1. Landsstyret kan på alle møter behandle:

a) Eventuelt suppleringsvalg av nestleder og varamedlemmer til sentralstyret samt varamedlem til valgkomité og revisorer
b) Innkomne saker
c) Medlemskonferanse/årskonferanse
d) Orientering om forbundets økonomiske status
e) Instruks for valg av tillitsvalgte

  1. Landsstyret behandler sakene og tar beslutning enten i innkalte møter eller ved sirkulasjon av dokumenter.
  1. Landsstyret er beslutningsdyktig dersom 2/3 av medlemmene er til stede. Ved sirkulasjon er landsstyret beslutningsdyktig når minst 2/3 av medlemmene har avgitt stemme.
  1. Saker som behandles av landsstyret avgjøres ved alminnelig flertall, med unntak av valg etter nr. 6 a) som avgjøres etter reglene i § 6.
  1. Underskrevet protokoll fra landsstyremøter sendes landsstyret og plasstillitsvalgte innen 1 måned etter møtet.

§ 8 Sentralstyret

  1. SkL ledes av et sentralstyre valgt i henhold til § 6. Sentralstyret skal lede forbundets virksomhet etter disse vedtekter, fremme beslutninger som er fattet av landsmøtet og landsstyret og ivareta medlemmenes interesser og rettigheter.
  1. Sentralstyret tilsetter/velger de medarbeidere som forbundet har behov for og fastsetter deres lønns- og arbeidsvilkår. Sentralstyret plikter og har rett til å holde seg orientert om forbundets virksomhet på alle plan.
  1. Behandling av saker foregår enten i innkalte møter, eller ved sirkulasjon av dokumenter.
  1. Sentralstyret er beslutningsdyktig når minst 5 representanter, hvorav leder eller nestleder er til stede, men ingen beslutninger er gyldig uten å oppnå minst 5 stemmer. Leder eller nestleder i leders fravær, har dobbeltstemme ved stemmelikhet.
  1. Protokoll fra sentralstyremøter sendes landsstyret og plasstillitsvalgte til orientering.

§ 9 Fullmakter

Delegater på landsmøtet og landsstyrets møter, innbefattet ekstraordinære møter, kan la seg representere ved fullmakt, men likevel kun på følgende måte: En plasstillitsvalgt kan kun gi sin fullmakt til en annen plasstillitsvalgt, en hovedtillitsvalgt eller vara hovedtillitsvalgt kun innen egen divisjon og sentralstyremedlemmer kun innen sentralstyret. Fullmakter godkjennes av landsmøtet respektive landsstyret.

§ 10 Forbundets midler

  1. Forbundets midler disponeres i henhold til vedtatte budsjetter. Regnskapet avsluttes og revideres hvert år pr 31.12.
  1. Alle forbundets midler innsettes på konto i bank, hvis ikke landsmøtet fatter beslutning om annen plassering. Midlene disponeres av leder og de sentralstyret bemyndiger.

§ 11 Regnskap og revisjon

  1. Regnskapet skal være klart for revisjon senest 1. mars hvert år.
  1. De etter § 6 valgte revisorer har til oppgave minst én gang pr år å foreta revisjon av forbundets regnskaper og kontrollere at sentralstyret disponerer forbundets midler i henhold til de rammer som er fastsatt av landsmøtet, landsstyret og sentralstyret.
  1. Revisor skal utstede revisjonsberetning som skal fremlegges sammen med regnskapet.

§ 12 Vedtektsendringer

  1. Endringer i og tillegg til disse vedtekter, unntatt vedtak etter § 12 nr. 2, kan bare vedtas på ordinært eller ekstraordinært landsmøte med minst 2/3 av stemmene.
  1. I spørsmål vedrørende SkLs tilslutning, jf. § 1, kan landsstyret beslutte at saken skal avgjøres ved uravstemning.

Gyldig vedtak ved uravstemning forutsetter at:
a) det går minst fire uker fra uravstemning bekjentgjøres til fristen for å avgi stemme utløper
b) medlemmene gis en frist fra stemmemateriell utsendes til stemmene må være avgitt på minst to uker
c) minst halvparten av medlemmene har avgitt stemme og minst halvparten av de avgitte stemmer gir sin tilslutning til forslaget
d) dersom det er avgitt stemme fra mindre enn ¾ av medlemmene er resultatet kun rådgivende og saken må avgjøres av SkLs landsmøte

§ 13 Oppløsning

Vedtak om oppløsning av forbundet kan bare fattes på ordinært eller ekstraordinært landsmøte med minst 2/3 av stemmene. Oppløses forbundet, skal vedtak treffes av landsmøtet om hvordan forbundets midler skal anvendes.

06.11.18

Normalvedtekter for avdelingene i SkL

Sist endret på landsmøtet 2015.

§ 1 Navn
"Avdelingens navn" er en avdeling av Skatteetatens Landsforbund (SkL).

§ 2 Medlemskap
Yrkesaktive medlemmer i forbundet er som hovedregel medlemmer i den lokalavdeling der vedkommende har sitt kontorsted. Eventuelle unntak besluttes av sentralstyret.

§ 3 Vedtekter
Disse normalvedtektene kan tilpasses de stedlige forhold, men må ikke være i strid med forbundets vedtekter. Disse kan heller ikke på vesentlige punkter avvike i innhold fra normalvedtektene. I tvilstilfeller avgjøres saken av sentralstyret. Vedtektsendringer kan bare besluttes av ordinært årsmøte med minst 2/3 flertall.

§ 4 Formål
Avdelingens formål er å:

a) samle personer med yrkestilknytning til Skatteetaten for å ivareta deres økonomiske, faglige, sosiale og kulturelle interesser
b) virke som aktivt bindeledd mellom SkL sentralt og de enkelte medlemmer i avdelingen
c) arrangere konferanser/møter om aktuelle tema som angår medlemmene
d) informere SkL sentralt om virksomheten i avdelingen

§ 5 Årsmøtet
Årsmøtet er avdelingens høyeste myndighet. Ordinært årsmøte holdes normalt innen utgangen av mars hvert år. Det innkalles skriftlig og med minst 3 ukers varsel. Samtlige medlemmer av avdelingen har rett til å delta på årsmøtet. Hvert medlem har en stemme. Det er ikke anledning til å la seg representere ved fullmakter.

Årsmøtet behandler:

a) Styrets beretning og regnskap
b) Eventuelle forslag fremmet av forbundet, styret eller av medlemmene
c) Styrets budsjettforslag
d) Valg av styre og revisor
e) Valg av eventuelle tillitsvalgte med spesielle verv innen avdelingens område (f.eks. regiontillitsvalgt/hovedtillitsvalgt)

Forslag som ønskes behandlet av årsmøtet, må være innkommet til styret innen 2 mnd før årsmøtet. Årsmøtets vedtak fattes med alminnelig flertall, jf. dog § 3.

§ 6 Ekstraordinært årsmøte
Ekstraordinært årsmøte holdes når forbundet, 2/3 av styret eller minst ¼ av medlemmene forlanger det. Innkalling skjer i henhold til bestemmelsene i § 5. Det ekstraordinære årsmøtet kan bare behandle de saker som er nevnt i innkallingen.

§ 7 Styret
Styret velges av årsmøtet og består av:

a) Leder
b) Nestleder
c) Kasserer
d) Sekretær
e) Eventuelle styrerepresentanter
f) 2 vararepresentanter

Funksjonstiden er minst ett år. Lederen velges ved særskilt valg. Nestleder, kasserer og sekretær velges blant styrets representanter. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av styrets representanter er til stede, herav leder eller nestleder. Ved stemmelikhet er den fungerende lederens stemme avgjørende.

§ 8 Revisor
Til å kontrollere avdelingens regnskap velger årsmøtet en revisor med vararepresentant for perioden. Leder i avdelingen sørger for at et eksemplar av det reviderte regnskap og årsberetning blir sendt SkL sentralt.

§ 9 Sammenslåing
Sammenslåing av avdelinger kan bare gjøres av årsmøtet, eventuelt ekstraordinært årsmøte, med minst 2/3 flertall. Eventuelle midler tilfaller den nye avdelingen.

§ 10 Avdelingens heftelser
Skatteetatens Landsforbund hefter ikke for de forpliktelser avdelingen eventuelt pådrar seg uten sentralstyrets godkjennelse.

§ 11 Oppløsning
Eventuell oppløsning av avdelingen avgjøres med minst 2/3 flertall av to påfølgende årsmøter hvorav det ene må være ordinært årsmøte. Mellom de to årsmøtene må det ha gått minst 6 måneder. Blir endelig oppløsning besluttet, tilfaller eventuelle midler Skatteetatens Landsforbund.

Strategidokument 2019-2021

Visjon: SkL skal være den ledende organisasjonen i Skatteetaten

Verdigrunnlag: Mennesket i fokus i et utviklende fellesskap

Strategimål:

SkL har nærhet til deg som medlem
SkL er det naturlige valget for deg i Skatteetaten uansett oppgaver eller plassering. Vi er organisert slik at vi best mulig ivaretar nærheten til deg som medlem. SkL har dyktige tillitsvalgte som følger deg opp og bistår ved behov. Gjennom SkLs informasjonskanaler og tillitsvalgt på kontoret får du rask og riktig informasjon.

SkL er en konstruktiv bidragsyter
SkL har profesjonelle tillitsvalgte som bidrar aktivt til etatens utvikling. Vi tilnærmer oss endringer på en måte som inngir tillit og troverdighet. Vi påvirker politiske beslutningstakere og samfunnet for øvrig for å få best mulig rammevilkår for etaten.

SkL bidrar til at Skatteetaten er en attraktiv arbeidsplass
SkL arbeider for at Skatteetaten har et godt og inkluderende arbeidsmiljø og en raus personalpolitikk. Vi har god innflytelse på din arbeidshverdag. Det er viktig for oss at etaten legger vekt på god kompetanse og personlig utvikling.

SkLs medlemmer skal ha de beste lønns- og arbeidsvilkårene
Å opprettholde og utvikle opparbeidede rettigheter er viktig for SkL. Alle våre medlemmer skal ha en positiv lønnsutvikling. Den enkeltes lønn skal gjenspeile relevant utdanning, erfaring, ansvar og arbeidsutførelse. All lokal lønnsdannelse skal være forankret i den lokale lønnspolitikken. SkL er gode på å forhandle lønn.

SkL har flere medlemmer
SkL har engasjerte tillitsvalgte som er spesialister på skatteetaten. SkLs organisering legger til rette for faglig utvikling av de tillitsvalgte. SkL er et naturlig valg for deg uavhengig av bakgrunn og profesjon, og våre medlemmer gjenspeiler mangfoldet i etaten. Vi har attraktive tilbud for deg som medlem.

SkL er fremtidsrettet og profesjonell
SkL er et åpent, inkluderende og demokratisk forbund. Vi har en kultur som legger vekt på utvikling, samspill og god meningsutveksling. SkL har profesjonelle og engasjerte tillitsvalgte som ivaretar medlemmer over hele landet.

Informasjonsstrategi

Fra god til best - en informasjonsstrategi for SkL

Innledning
SkLs informasjonsstrategi skal være et arbeidsdokument som skal bidra til at SkL når målet om å bli best på informasjon. Dokumentet har en overordnet del, forankret i sentralstyret, og en praktisk del som er en gjennomgang av de ulike sidene av informasjonsvirksomheten.

Gjennom denne strategien skal informasjonsvirksomheten i SkL få en gjennomgang og et løft der det er behov. Samtidig vil den legge grunnlag for hvordan SkL skal jobbe med informasjon fremover. Informasjonsstrategien skal også omfatte arbeid med informasjon i avdelingene. Det vil bli benyttet brukergrupper og fagkompetanse på ulike områder slik at man får den forankring og kvalitetssikring som er nødvendig.

Overordnede mål
Det må settes fokus på hvordan SkL arbeider med informasjon. Dvs. hva det informeres om, hvordan informasjonen ser ut, på hvilken måte den presenteres og hvem den sendes til. Som en rettesnor for det praktiske informasjonsarbeidet ligger det noen overordnede strategiske mål i bunn. SkL skal være best på informasjon og dette innebærer:

  • SkL skal være profesjonelle
  • SkL skal være raskt ute
  • SkL skal ha riktig informasjon
  • SkL skal være offensive

Profesjonell
SkL skal være profesjonelle i sin informasjonsvirksomhet. Informasjonen skal være leservennlig, ha godt språk og tydelig budskap. Informasjonen skal også presenteres profesjonelt, dvs. med en form som gjør det lett for leseren å vurdere om de vil lese videre. Å være profesjonell innebærer også at informasjonen skal være relevant, pålitelig og troverdig.

Rask
SkL har hatt et konkurransefortrinn ved å være raskt ute med informasjon og slik skal det fortsatt være. Med rask informasjon menes at det uten ugrunnet opphold skal sendes ut info fra møter mv. Spesielt info etter møter med arbeidsgiver bør sendes ut samme dag. Det legges ut mye informasjon på Skattenett, og det er viktig at vi tilpasser vår informasjon etter dette.

Riktig
Med riktig informasjon menes at informasjonen skal være korrekt og tilpasset mottakers behov. Det vil være behov for ulik informasjon til ulike målgrupper slik at informasjonen må differensieres i form, innhold og kanaler. Målet må være at informasjon fra SkL skal være nyttig og mottas med interesse og forventning. Informasjonen bør også appellere til eksterne mottakere.

Offensiv
SkL skal være offensiv i sin informasjonsvirksomhet. Det vil si at vi skal være aktive og søkende i vår informasjonsinnhenting, samt pågående og kreative i vår formidling. Spesiell oppmerksomhet skal rettes mot eksterne mottakere, som for eksempel politikere.

Mediestrategi

Hensikt
Mediestrategien skal bidra til å øke SkLs synlighet i media. Vi ønsker å påvirke politikere, embetsverk og opinionen for øvrig, for å fremme medlemmenes interesse. En mer synlig profil i media vil også bidra til å markedsføre SkL som organisasjon.

Mediestrategien gjelder SkLs sentrale ledd. Dokumentet er et supplement til SkLs informasjonsstrategi og gjelder eksterne medier som presse, radio og tv, samt sosiale medier. Det er som hovedregel leder, eller den leder delegerer til, som uttaler seg til media. SkLs hjemmeside er i utgangspunktet internt rettet, men kan også bidra til å øke SkLs synlighet eksternt.

Retningslinjer
Hvilke saker SkL skal profilere seg på vil være en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Det er likevel noen retningslinjer som skal ligge i bunn for våre medieutspill:

  • Forhold i etaten skal i utgangspunktet først tas internt
  • Saker om etatens budsjett og organisering vurderes spesielt
  • Medieutspill bør støtte opp under etatens legitimitet
  • Konkrete vurderinger om å delta i aktuelle deler av samfunnsdebatten

Mål
Arbeidet med media retter seg mot tre områder: kompetanse, bevissthet og handling. Det er viktig å ikke sette for høye mål, men tilpasse ambisjonene etter ressurser og kapasitet.

  • Vi skal øke vår kompetanse på media.
  • Vi skal øke vår bevissthet på når vi bruker media
  • Vi skal handle ut ifra sentralstyrets fortløpende vurderinger og vedtak

Implementering
En iverksettelse av strategien innebærer følgende handlinger/aktiviteter etter behov:

  • Engasjere ressurspersoner i YS for å heve vår mediekunnskap
  • Gjennomføre kompetansetiltak i kommunikasjon og formidling for sentralstyret
  • Leder skal ha gjennomført kurs i medietrening
  • Det må vurderes å ta i bruk medieovervåkning
  • Sentralstyret må definere nærmere nivå og omfang på medieutspill
    - Herunder vedta konkrete handlinger for utspill i media
  • Sentralstyret må regelmessig vurdere aktuelle saker som f.eks.
    - Statsbudsjettet generelt og etatens budsjett spesielt
    - Omstillinger og endringer i etatens struktur
    - Brukerundersøkelse og lignende om skatteetaten
    - Aktuelle saker i media

Virkemidler
Konkrete virkemidler for å oppnå vår hensikt med strategien kan være direkte kontakt med journalister, pressemeldinger, kronikker og leserinnlegg, i tillegg til innlegg på sosiale medier og blogger mv. Det legges til grunn at flere personer involveres i ulike sider ved dette arbeidet slik at arbeidsbelastningen fordeles. Støttespillere og ulike kompetansepersoner vurderes fra sak til sak.

Praktisk tilrettelegging og planlegging er viktig slik at vi er godt rustet når aktuelle saker oppstår. Det kan innebære utarbeiding av liste over medier, kontaktpersoner og annen forberedelse.

Roller og ansvar
Sentralstyret har det overordnete ansvar for SkLs mediestrategi mens leder har det utøvende ansvar. Redaksjonsutvalget har ansvar for praktisk oppfølging i den daglige virksomheten.

 

SkLs lønnspolitikk

Dette er et politisk styringsdokument som uttrykker SkLs synspunkter om lønn og tariffaglige spørsmål.

Lønnspolitikken er forankret i SkLs styringsdokument for 2016-2018 som sier:
Å opprettholde opparbeidede rettigheter er viktig for SkL som organisasjon. SkL jobber for en lønnsutvikling som minst opprettholder kjøpekraften. I tillegg skal den enkeltes lønn gjenspeile relevant utdanning, erfaring, ansvar og arbeidsutførelse. Grunnlaget for medarbeidernes lønnsutvikling skal være forankret i lokal lønnspolitikk.

Overordnede prinsipper
SkL skal benytte sin innflytelse som eget forbund til å fremme medlemmenes krav og interesser i de sentrale oppgjørene. Våre krav skal være forankret i avdelingene.

SkLs mål i de sentrale oppgjørene er at lønnsutviklingen på det statlige tariffområdet minst skal følge lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig. Et eventuelt etterslep skal søkes hentet inn. SkL skal jobbe for et lønns- og forhandlingssystem i staten som møter fremtidige utfordringer, samtidig som det skal ivareta den enkelte medarbeider på en god måte.

SkL mener det er mest hensiktsmessig å delegere forhandlingsfullmakt for lokale forhandlinger ned til driftsenhetene.

SkL-medlemmer blir ivaretatt fra dag én, selv om de bytter tariffområde i perioden.

SkL ønsker en kombinasjon av generelle tillegg og lokale forhandlinger
For SkL er det viktig at alle medlemmer får en god lønnsutvikling. Vi mener det skal gis et generelt tillegg på sentralt nivå. Resten av den økonomiske rammen fordeles ned til virksomhetsnivå, og skal primært benyttes til lokale tillegg. SkL er tilhenger av lokale forhandlinger. Vi mener det er et personalpolitisk virkemiddel som skal belønne ekstra innsats og ansvar. Vi vil likevel vurdere de øvrige virkemidlene i tariffavtalen. I spesielle tilfeller kan gruppetillegg vurderes der hvor det er uønskede skjevheter.

SkL vil ha lokal forankring av Skatteetatens lønnspolitikk
SkL mener at det ved delegering av forhandlingsfullmakt, må tas hensyn til lokale forhold. Partene lokalt må gjennomgå lønnspolitikken og innarbeide tiltak som møter lokale utfordringer og behov. SkL oppfordrer til samtaler om lønn mellom leder og medarbeider. SkL mener at ulike livsfaser skal ivaretas på en god måte, og spesielt at seniorer skal kunne stå lenger i arbeid.

SkL vil ha en aktiv og bevisst bruk av etatens stillingskoder
SkL mener etatens stillingskoder skal gjenspeile de oppgaver og den kompetanse den ansatte har. Vi ønsker en helhetlig bruk av stillingskoder i hele etaten.

SkL mener følgende skal vektlegges i lokale forhandlinger

  • Individuelle vurderinger, også når grupper vurderes
  • Leveranse og atferd i tråd med etatens verdier og forventninger
  • Å rette opp uønskede skjevheter
  • Realkompetanse som bidrar til god oppgaveløsning skal gi uttelling
  • Relevant formalkompetanse skal lønne seg
  • Tillitsvalgtarbeid skal vurderes på lik linje med øvrig arbeid i etaten

 

24.10.16

Mangfolds- og likestillingspolitikk

Mangfolds- og Likestillingspolitikk i Skatteetatens Landsforbund

Skatteetatens Landsforbund er en organisasjon i arbeidslivet som skal ivareta, verne og fremme medlemmenes økonomiske, faglige, sosiale og kulturelle interesser.

Som en organisasjon i arbeidslivet skal vi arbeide aktivt, målrettet og planmessig for mangfold og likestilling innenfor skatteetaten og eget forbund. I tillegg til likestilling mellom kjønnene innebærer dette også et sterkere fokus knyttet til alder, seksuell orientering, funksjonshemming, religion og etnisk opprinnelse.

  • Skatteetatens handlingsplan for likestilling
    SkL skal arbeide for og være en pådriver for at etatens handlingsplan for likestilling blir bedre kjent. SkL skal også arbeide for og være en pådriver for at målene i handlingsplanen nås.
  • Lønn
    Skl aksepterer ikke kjønnsbetingede lønnsforskjeller. Vi skal bestrebe oss på å ha kunnskap over lønnsforskjeller og årsaken til dette. For SkL er det viktig at arbeidstakere i svangerskapspermisjon eller omsorgspermisjon ikke skal tape på dette.
  • Styrer, råd, utvalg og prosjekter
    Skl skal arbeide for en jevn fordeling mellom kjønnene ved oppnevninger av representanter til styrer, råd, utvalg og prosjekter i etaten og i SkL som organisasjon. Når oppnevning etter funksjon fører til en skjev kjønnsfordeling skal SkL påpeke dette og be arbeidsgiver vurdere alternative kriterier for oppnevning.
  • Kompetanse
    Etaten har en høy andel av kvinner i alderen 50+. Skl ønsker å ha fokus på og øke den formelle utdanningen til denne gruppen, og bevisstgjøre kvinner på egen kompetanse. Alder, uansett kjønn, skal ikke diskvalifisere noen fra å delta på ulike opplærings- eller kompetansehevingstiltak. SkL vil arbeide for individuell og tilrettelagt kompetansehevingstiltak for at alle skal ha like muligheter for å oppdatere seg faglig eller ta relevant videreutdanning i ulike livsfaser. SkL vil arbeide for at mentorordningen for kvinner i etaten videreutvikles og at coaching benyttes i større grad også for stillinger under ledernivå.
  • Muligheter
    En viktig faktor for å komme i betraktning for høyere stillinger er at man faktisk gis oppgaver og muligheter som kvalifiserer den enkelte til slike stillinger. SkL erkjenner at dette er et fokus som ikke alltid er til stede, og vil jobbe for at etaten har en høyere bevissthet rundt dette.
  • Tilsettinger
    SkL vil arbeide for at det blir jevn fordeling av kvinner og menn i alle stillingsgrupper ved nytilsettinger. I etaten er det behov for flere menn generelt og flere kvinner i lederstillinger spesielt. Ved tilsettinger skal SkL også bidra til at de øvrige mangfolds- og likestillingsaspekter blir ivaretatt.
  • Opplæringsvirksomhet
    På flere områder blir tillitsvalgte berørt av mangfolds- og likestillingsspørsmål. Det være seg ved tilsettinger, omstillinger, kompetansespørsmål eller ved konflikter som en tillitsvalgt må håndtere. For å bidra til økt bevissthet rundt mangfold og likestilling ønsker SkL å inkludere disse temaene i intern kurs og opplæringsvirksomhet.
  • Årlig beretning
    Sentralstyrets årlige beretning skal inneholde en status ift mangfolds- og likestillingspolitikken, samt en statistikk over kjønnsfordeling på representasjon og tillitsvalgte i egen organisasjon.
Hva skjer i SkL

Kalender


SkL - Skatteetatens Landsforbund

Grønland 4
0188 Oslo

 

Tlf: 21 01 36 98
Epost: post@skl.no

 

Tlf: 21 01 36 98
Epost: post@skl.no

Utviklet av Imaker as