Styringsdokumenter

Sist endret på landsmøtet 2021.

§ 1 Organisasjon

1. Forbundets navn er Skatteetatens Landsforbund (SkL). SkL er en partipolitisk uavhengig og selvstendig organisasjon i Delta – et YS-forbund og derigjennom tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) med forhandlingsrett gjennom YS Stat.
2. SkL er organisert med landsmøte (§ 5), landsstyre (§ 7) og sentralstyre (§ 8)

§ 2 Formål

1. SkLs mål er å organisere personer med yrkestilknytning til Skatteetaten for i fellesskap å verne og fremme deres økonomiske, faglige, sosiale og kulturelle interesser.

§ 3 Medlemskap

1. Vilkår for medlemskap
   Personer innenfor SkLs virkeområde kan være medlemmer. Innmelding skjer skriftlig.
2. Permisjon
   Medlemmer i ulønnet permisjon fortsetter som ordinære medlemmer.
3. Videreføring av medlemskap
   Medlemmer som ikke lenger har yrkestilknytning til Skatteetaten, kan fortsette sitt medlemskap på samme vilkår som ikke yrkesaktive medlemmer. Eventuelle unntak besluttes av sentralstyret. Medlemmer som ikke lenger har yrkestilknytning til Skatteetaten kan ikke inneha tillitsverv i SkL.
4. Utmelding
   Utmelding av SkL må skje skriftlig til sekretariatet. Medlemskapet opphører ved utgangen av påfølgende måned.
5. Manglende betaling av kontingent
   Medlemmer som unnlater å betale kontingent etter purring, kan slettes som medlem etter seks måneder.
6. Avsettelse fra verv
   Tillitsvalgte og medlemmer med tillitsverv som grovt forsømmer sine plikter eller opptrer på en måte som vesentlig svekker organisasjonens tillit til vedkommende eller opptrer til skade for SkL, kan avsettes fra sine verv av sentralstyret. Medlemmet kan anke sentralstyrets avgjørelse om avsettelse til landsstyret. Inntil landsstyret har fattet endelig vedtak er vedkommende suspendert fra sine verv.
7. Utelukking
   Sentralstyret kan utelukke medlemmer som ikke retter seg etter SkLs vedtekter eller vedtak, eller opptrer til skade for SkL. Melding om utelukking gis skriftlig. Vedkommende medlem kan uten unødig opphold klage avgjørelsen til landsmøtet som fatter endelig vedtak. Medlemmet står utenfor SkL i tiden mellom sentralstyrets vedtak og landsmøtet.

§ 4 Kontingent

1. Fastsettelse
   Endring av kontingenten fastsettes av landsmøtet. I særskilte tilfeller kan landsstyret vedta kontingentendringer i perioden. Slike vedtak med begrunnelse skal vedlegges regnskapet for vedkommende år og fremlegges på førstkommende landsmøte.
2. Innkreving
   Kontingenten skal etter avtale innkreves ved trekk i lønn hver måned.
3. Kontingent for ikke yrkesaktive
   Ikke yrkesaktive medlemmer er fritatt for kontingent.
4. Kontingent ved ulønnet permisjon
   Medlemmer i ulønnet permisjon fritas for kontingent i permisjonstiden.

§ 5 Landsmøtet

1. Landsmøtet er SkLs høyeste myndighet. Ordinært landsmøte avholdes innen utgangen av november måned hvert 3. år.
2. Varsel
   Varsel om landsmøte sendes ut innen 1. mai det året møtet holdes.
3. Representasjon

    
   Landsmøtet består av:

   Sentralstyre med vara
   Hovedtillitsvalgte med vara
   Plasstillitsvalgte som representerer fem eller flere medlemmer på sitt kontor

   Plasstillitsvalgtes deltakelse
   Plasstillitsvalgte deltar på landsmøtet med tale-, forslags- og stemmerett.

   Plasstillitsvalgte på kontor med færre enn 5 medlemmer i en region* kan sammen velge en blant dem som møter på landsmøte. Representanten har 1 stemme uavhengig av antall medlemmer.

   Den enkelte plasstillitsvalgtes stemme vektes etter antallet medlemmer på kontoret etter følgende tabell:

   Kontor med 5-20 medlemmer har 1 stemme
   Kontor med 21-40 medlemmer har 2 stemmer
   Kontor med 41-60 medlemmer har 3 stemmer
   Kontor med 61-80 medlemmer har 4 stemmer
   Kontor med 81-100 medlemmer har 5 stemmer
   Kontor med over 100 medlemmer har 6 stemmer

   * Region betyr i denne sammenheng Skatteetatens regioner før Nye Skatt.

   Plasstillitsvalgtes stemmer vektes etter medlemstallet på det enkelte kontor 5 måneder forut for landsmøtet.

   Bare medlemmer som er ajour med sin medlemskontingent har adgang til landsmøtet.

   Ingen kan møte i egenskap av flere verv.

4. Innkalling
   Innkalling og sakspapirer sendes landsmøtedelegatene senest 1 måned før landsmøtet.

5. Innsending av forslag
   Forslag som ønskes behandlet må være innsendt sentralstyret senest 5 måneder før landsmøtet holdes. Landsmøtet kan behandle forslag innsendt etter fristen dersom 2/3 av landsmøtet ønsker det.

6. Det ordinære landsmøte skal behandle:

   1. Valg av to dirigenter

   2. Valg av sekretær(er)

   3. Valg av to til å undertegnede protokollen. Disse kan ikke være medlem eller varamedlem i sentralstyret

   4. Valg av tellekomité

   5. SkLs beretning for landsmøteperioden

   6. Revidert regnskap

   7. Forbundets strategidokument for kommende periode

   8. Lønn og godtgjørelse til sentralstyret og hovedtillitsvalgte

   9. Innkomne forslag

   10. De i § 6 nevnte valg

    

7. Sentralstyrets deltagelse
   Sentralstyrets medlemmer og varamedlemmer deltar på landsmøtet med tale-, forslags- og stemmerett. Sentralstyrets faste medlemmer og varamedlemmer har ved votering to stemmer hver i alle saker. Sentralstyret har ikke stemmerett i spørsmål om beretning og regnskap.
8. Hovedtillitsvalgtes deltakelse
   Hovedtillitsvalgte med varaer deltar på landsmøtet med tale-, forslags- og stemmerett. De har ved votering to stemmer hver i alle saker.
9. Avstemning
   Alle saker avgjøres ved alminnelig flertall dersom ikke annet er fastsatt i vedtektene.
10. Ekstraordinært landsmøte
    Ekstraordinært landsmøte skal innkalles av sentralstyret med 1 måneds varsel dersom minst 2/3 av hovedtillitsvalgte med varaer, eller 2/3 av de plasstillitsvalgte, eller 2/3 av sentralstyret krever det. Ekstraordinært landsmøte kan bare behandle de saker som er nevnt i innkallingen.
11. Protokoll
    Underskrevet protokoll sendes delegatene innen 1 måned etter landsmøtet.

§ 6 Valg

1. Ordinært landsmøte velger sentralstyre bestående av:
   1. Leder
   2. Nestleder
   3. 7 medlemmer
   4. 3 varamedlemmer

Dessuten velger ordinært landsmøte:

5. Valgkomité bestående av 3 medlemmer og ett varamedlem
6. 2 revisorer med 1. og 2. vararevisorer.

2. Personer valgt under bokstav e og f kan ikke sitte i sentralstyret eller være vararepresentant til sentralstyret.

3. Valgkomiteen innstiller forslag til valg etter § 6 nr. 1 a) til d) og f). Valgkomiteen kan ikke innstille forslag på ny valgkomite. Innstilling til landsmøtet på ny valgkomite fremmes av sentralstyret. Landsstyret fastsetter instruks for valg av tillitsvalgte.

4. Valg skjer skriftlig. Dersom det ikke foreligger flere kandidater enn de som skal velges, skjer valg ved akklamasjon. Benkeforslag må rettes mot en konkret kandidat og må behandles før valg på øvrige medlemmer og varamedlemmer.

5. Leder og nestleder velges ved særskilt valg.

6. Valg av medlemmer og varamedlemmer til sentralstyret avgjøres ved simpelt flertall.

7. Tillitsvalgte etter hovedavtalen velges i henhold til instruks for valg av tillitsvalgte.

§ 7 Landsstyret

1. I landsmøteperioden er landsstyret SkLs høyeste myndighet. Landsstyret består av sentralstyret med vara, og hovedtillitsvalgte med vara. Alle landsstyrerepresentanter har ved votering en stemme. I saker vedrørende beretning og regnskap, har ikke sentralstyret stemmerett.
2. Landsstyret kommer sammen til møte når sentralstyret finner det nødvendig, ellerhvis minst halvparten av landsstyret krever det. Landsstyret skal samles minst toganger i året.
3. Varsel om landsstyremøte sendes normalt ut minst 3 måneder før møtet holdes.Innkalling og sakspapirer sendes senest 3 uker før møtet.
4. Hovedtillitsvalgte kan kreve en sak behandlet av landsstyret. Saker som ønskes behandlet på landsstyremøte må være sendt sentralstyret minst 6 uker før landsstyret samles.
5. Landsstyret skal en gang i året behandle:
   a) Sentralstyrets årsberetning
   b) Revidert regnskap for foregående år
   c) Sentralstyrets forslag til rammebudsjett for kommende år
6. Landsstyret kan på alle møter behandle:

1. a) Eventuelt suppleringsvalg av nestleder og varamedlemmer til sentralstyret samt varamedlem til valgkomité og revisorer

2. b) Innkomne saker

3. c) Medlemskonferanse/årskonferanse

4. d) Orientering om forbundets økonomiske status

5. e) Instruks for valg av tillitsvalgte

7. Landsstyret behandler sakene og tar beslutning enten i innkalte møter eller ved sirkulasjon av dokumenter.
8. Landsstyret er beslutningsdyktig dersom 2/3 av medlemmene er til stede. Ved sirkulasjon er landsstyret beslutningsdyktig når minst 2/3 av medlemmene har avgitt stemme.
9. Saker som behandles av landsstyret avgjøres ved alminnelig flertall, med unntak av valg etter nr. 6 a) som avgjøres etter reglene i § 6.
10. Underskrevet protokoll fra landsstyremøter sendes landsstyret og plasstillitsvalgte innen 1 måned etter møtet.

§ 8 Sentralstyret

1. SkL ledes av et sentralstyre valgt i henhold til § 6. Sentralstyret skal lede SkLs virksomhet etter disse vedtekter, fremme beslutninger som er fattet av landsmøtet og landsstyret og ivareta medlemmenes interesser og rettigheter.
2. Sentralstyret tilsetter/velger de medarbeidere som SkL har behov for og fastsetter deres lønns- og arbeidsvilkår. Sentralstyret plikter og har rett til å holde seg orientert om SkLs virksomhet på alle plan.
3. Behandling av saker foregår enten i innkalte møter, eller ved sirkulasjon av dokumenter.
4. Sentralstyret er beslutningsdyktig når minst 5 representanter, hvorav leder eller nestleder er til stede, men ingen beslutninger er gyldig uten å oppnå minst 5 stemmer. Leder, eller nestleder i leders fravær, har dobbeltstemme ved stemmelikhet.
5. Protokoll fra sentralstyremøter sendes landsstyret og plasstillitsvalgte til orientering.

§ 9 Fullmakter

Delegater på landsmøtet og landsstyrets møter, innbefattet ekstraordinære møter, kan la seg representere ved fullmakt, men likevel kun på følgende måte: En plasstillitsvalgt kan kun gi sin fullmakt til en annen plasstillitsvalgt, en hovedtillitsvalgt eller vara hovedtillitsvalgt kun innen egen divisjon og sentralstyremedlemmer kun innen sentralstyret. Fullmakter godkjennes av landsmøtet respektive landsstyret.

§ 10 SkLs midler

1. SkLs midler disponeres i henhold til vedtatte budsjetter. Regnskapet avsluttes og revideres hvert år pr 31.12.
2. Alle SkLs midler innsettes på konto i bank, hvis ikke landsmøtet fatter beslutning om annen plassering. Midlene disponeres av leder og de sentralstyret bemyndiger.

§ 11 Regnskap og revisjon

1. Regnskapet skal være klart for revisjon senest 1. mars hvert år.
2. De etter § 6 valgte revisorer har til oppgave minst én gang pr år å foreta revisjon av SkLs regnskaper og kontrollere at sentralstyret disponerer SkLs midler i henhold til de rammer som er fastsatt av landsmøtet, landsstyret og sentralstyret.
3. Revisor skal utstede revisjonsberetning som skal fremlegges sammen med regnskapet.

§ 12 Vedtektsendringer

1. Endringer i og tillegg til disse vedtekter, unntatt vedtak etter § 12 nr. 2, kan bare vedtas på ordinært eller ekstraordinært landsmøte med minst 2/3 av stemmene.
2. I spørsmål vedrørende SkLs tilslutning, jf. § 1, kan landsstyret beslutte at saken skal avgjøres ved uravstemning.

• Gyldig vedtak ved uravstemning forutsetter at:
  a) det går minst fire uker fra uravstemning bekjentgjøres til fristen for å avgi stemme utløper
  b) medlemmene gis en frist fra stemmemateriell utsendes til stemmene må være avgitt på minst to uker
  c) minst halvparten av medlemmene har avgitt stemme og minst halvparten av de avgitte stemmer gir sin tilslutning til forslaget
  d) dersom det er avgitt stemme fra mindre enn ¾ av medlemmene er resultatet kun rådgivende og saken må avgjøres av SkLs landsmøte

§ 13 Oppløsning

Vedtak om oppløsning av SkL kan bare fattes på ordinært eller ekstraordinært landsmøte med minst 2/3 av stemmene. Oppløses SkL, skal vedtak treffes av landsmøtet om hvordan SkLs midler skal anvendes.

Visjon: SkL skal være den ledende organisasjonen i Skatteetaten

Verdigrunnlag:  Dine interesser, vår oppgave i fremtidens Skatteetat

Strategimål:

SkL har nærhet til deg og ivaretar dine interesser

• SkL er et attraktivt valg for deg uansett hvilken stilling og arbeidsoppgave du har
• SkL har dyktige tillitsvalgte på alle nivå og er det naturlige valget for deg
• SkL er nær deg, følger opp og bistår deg når du trenger det
• SkL er tydelig i sine standpunkter og sender ut rask og riktig informasjon
• SkL har til enhver tid profesjonell og målrettet informasjon til eksisterende og potensielle medlemmer

SkL bidrar konstruktivt

• SkL har tillitsvalgte som inngir tillit og troverdighet ved å være ryddige og saklige
• SkL følger opp innspill fra deg som medlem for å få best mulige løsninger
• SkL påvirker politiske beslutningstakere for å få best mulige rammevilkår for etaten
• SkL er partipolitisk uavhengig og støtter ingen politiske partier

SkL jobber for at Skatteetaten skal være en god arbeidsplass for deg

• SkL deltar der beslutningene tas og har god innflytelse på din arbeidshverdag
• SkL bidrar til et godt og inkluderende arbeidsliv via tillitsvalgte og verneombud
• SkL jobber for en mest mulig raus personalpolitikk for deg
• SkL jobber for at du skal få god faglig og personlig utvikling i etaten

SkLs medlemmer skal ha de beste lønns- og arbeidsvilkårene

• SkL jobber for å opprettholde og utvikle opparbeidede rettigheter
• SkL jobber for at du som medlem skal ha en positiv lønnsutvikling
• SkL mener lønn skal gjenspeile relevant utdanning, erfaring, ansvar, arbeidsutførelse og innsats. Verv som tillitsvalgt skal verdsettes på lik linje som annet arbeid
• SkL mener at all lønnsdannelse skal være forankret i lokal lønnspolitikk, en lønnspolitikk som skal motvirke urimelige forskjeller

SkL utvikler seg til det beste for deg

• SkL utvikler medlemstilbudet i takt med medlemmenes behov og endringene i samfunnet
• SkL jobber for å sikre best mulig medbestemmelse og innflytelse
• SkL utvikler seg som organisasjon til det beste for deg som medlem
• SkL ivaretar medlemmer i alle livsfaser og har blant annet et spesielt tilbud for deg under 36 år

SkL er profesjonell og i forkant

• SkL er en åpen, inkluderende og demokratisk organisasjon
• SkL legger vekt på konstruktivt samspill og god meningsutveksling
• SkL bidrar til at etaten oppfyller sitt samfunnsoppdrag og når sine mål
• SkL bidrar til en fremtidsrettet Skatteetat

Innledning
SkLs informasjonsstrategi skal være et arbeidsdokument som skal bidra til at SkL når målet om å bli best på informasjon. Dokumentet har en overordnet del, forankret i sentralstyret, og en praktisk del som er en gjennomgang av de ulike sidene av informasjonsvirksomheten.

Gjennom denne strategien skal informasjonsvirksomheten i SkL få en gjennomgang og et løft der det er behov. Samtidig vil den legge grunnlag for hvordan SkL skal jobbe med informasjon fremover. Informasjonsstrategien skal også omfatte arbeid med informasjon i avdelingene. Det vil bli benyttet brukergrupper og fagkompetanse på ulike områder slik at man får den forankring og kvalitetssikring som er nødvendig.

Overordnede mål
Det må settes fokus på hvordan SkL arbeider med informasjon. Dvs. hva det informeres om, hvordan informasjonen ser ut, på hvilken måte den presenteres og hvem den sendes til. Som en rettesnor for det praktiske informasjonsarbeidet ligger det noen overordnede strategiske mål i bunn. SkL skal være best på informasjon og dette innebærer:

• SkL skal være profesjonelle
• SkL skal være raskt ute
• SkL skal ha riktig informasjon
• SkL skal være offensive

Profesjonell
SkL skal være profesjonelle i sin informasjonsvirksomhet. Informasjonen skal være leservennlig, ha godt språk og tydelig budskap. Informasjonen skal også presenteres profesjonelt, dvs. med en form som gjør det lett for leseren å vurdere om de vil lese videre. Å være profesjonell innebærer også at informasjonen skal være relevant, pålitelig og troverdig.

Rask
SkL har hatt et konkurransefortrinn ved å være raskt ute med informasjon og slik skal det fortsatt være. Med rask informasjon menes at det uten ugrunnet opphold skal sendes ut info fra møter mv. Spesielt info etter møter med arbeidsgiver bør sendes ut samme dag. Det legges ut mye informasjon på Intranett, og det er viktig at vi tilpasser vår informasjon etter dette.

Riktig
Med riktig informasjon menes at informasjonen skal være korrekt og tilpasset mottakers behov. Det vil være behov for ulik informasjon til ulike målgrupper slik at informasjonen må differensieres i form, innhold og kanaler. Målet må være at informasjon fra SkL skal være nyttig og mottas med interesse og forventning. Informasjonen bør også appellere til eksterne mottakere.

Offensiv
SkL skal være offensiv i sin informasjonsvirksomhet. Det vil si at vi skal være aktive og søkende i vår informasjonsinnhenting, samt pågående og kreative i vår formidling. Spesiell oppmerksomhet skal rettes mot eksterne mottakere, som for eksempel politikere.

Hensikt
Mediestrategien skal bidra til å øke SkLs synlighet i media. Vi ønsker å påvirke politikere, embetsverk og opinionen for øvrig, for å fremme medlemmenes interesse. En mer synlig profil i media vil også bidra til å markedsføre SkL som organisasjon.

Mediestrategien gjelder SkLs sentrale ledd. Dokumentet er et supplement til SkLs informasjonsstrategi og gjelder eksterne medier som presse, radio og tv, samt sosiale medier. Det er som hovedregel leder, eller den leder delegerer til, som uttaler seg til media. SkLs hjemmeside er i utgangspunktet internt rettet, men kan også bidra til å øke SkLs synlighet eksternt.

Retningslinjer
Hvilke saker SkL skal profilere seg på vil være en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Det er likevel noen retningslinjer som skal ligge i bunn for våre medieutspill:

• Forhold i etaten skal i utgangspunktet først tas internt
• Saker om etatens budsjett og organisering vurderes spesielt
• Medieutspill bør støtte opp under etatens legitimitet
• Konkrete vurderinger om å delta i aktuelle deler av samfunnsdebatten

Mål
Arbeidet med media retter seg mot tre områder: kompetanse, bevissthet og handling. Det er viktig å ikke sette for høye mål, men tilpasse ambisjonene etter ressurser og kapasitet.

• Vi skal øke vår kompetanse på media.
• Vi skal øke vår bevissthet på når vi bruker media
• Vi skal handle ut ifra sentralstyrets fortløpende vurderinger og vedtak

Implementering
En iverksettelse av strategien innebærer følgende handlinger/aktiviteter etter behov:

• Engasjere ressurspersoner i YS for å heve vår mediekunnskap
• Gjennomføre kompetansetiltak i kommunikasjon og formidling for sentralstyret
• Leder skal ha gjennomført kurs i medietrening
• Det må vurderes å ta i bruk medieovervåkning
• Sentralstyret må definere nærmere nivå og omfang på medieutspill
  - Herunder vedta konkrete handlinger for utspill i media
• Sentralstyret må regelmessig vurdere aktuelle saker som f.eks.
  - Statsbudsjettet generelt og etatens budsjett spesielt
  - Omstillinger og endringer i etatens struktur
  - Brukerundersøkelse og lignende om skatteetaten
  - Aktuelle saker i media

Virkemidler
Konkrete virkemidler for å oppnå vår hensikt med strategien kan være direkte kontakt med journalister, pressemeldinger, kronikker og leserinnlegg, i tillegg til innlegg på sosiale medier og blogger mv. Det legges til grunn at flere personer involveres i ulike sider ved dette arbeidet slik at arbeidsbelastningen fordeles. Støttespillere og ulike kompetansepersoner vurderes fra sak til sak.

Praktisk tilrettelegging og planlegging er viktig slik at vi er godt rustet når aktuelle saker oppstår. Det kan innebære utarbeiding av liste over medier, kontaktpersoner og annen forberedelse.

Roller og ansvar
Sentralstyret har det overordnete ansvar for SkLs mediestrategi mens leder har det utøvende ansvar. 

Dette er et politisk styringsdokument som uttrykker SkLs synspunkter om lønn og tariffaglige spørsmål.

Lønnspolitikken er forankret i SkLs styringsdokument som sier:
Å opprettholde opparbeidede rettigheter er viktig for SkL som organisasjon. SkL jobber for en lønnsutvikling som minst opprettholder kjøpekraften. I tillegg skal den enkeltes lønn gjenspeile relevant utdanning, erfaring, ansvar og arbeidsutførelse. Grunnlaget for medarbeidernes lønnsutvikling skal være forankret i lokal lønnspolitikk.

Overordnede prinsipper
SkL skal benytte sin innflytelse som eget forbund til å fremme medlemmenes krav og interesser i de sentrale oppgjørene. Våre krav skal være forankret i avdelingene.

SkLs mål i de sentrale oppgjørene er at lønnsutviklingen på det statlige tariffområdet minst skal følge lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig. Et eventuelt etterslep skal søkes hentet inn. SkL skal jobbe for et lønns- og forhandlingssystem i staten som møter fremtidige utfordringer, samtidig som det skal ivareta den enkelte medarbeider på en god måte.

SkL mener det er mest hensiktsmessig å delegere forhandlingsfullmakt for lokale forhandlinger ned til driftsenhetene.

SkL-medlemmer blir ivaretatt fra dag én, selv om de bytter tariffområde i perioden.

SkL ønsker en kombinasjon av generelle tillegg og lokale forhandlinger
For SkL er det viktig at alle medlemmer får en god lønnsutvikling. Vi mener det skal gis et generelt tillegg på sentralt nivå. Resten av den økonomiske rammen fordeles ned til virksomhetsnivå, og skal primært benyttes til lokale tillegg. SkL er tilhenger av lokale forhandlinger. Vi mener det er et personalpolitisk virkemiddel som skal belønne ekstra innsats og ansvar. Vi vil likevel vurdere de øvrige virkemidlene i tariffavtalen. I spesielle tilfeller kan gruppetillegg vurderes der hvor det er uønskede skjevheter.

SkL vil ha lokal forankring av Skatteetatens lønnspolitikk
SkL mener at det ved delegering av forhandlingsfullmakt, må tas hensyn til lokale forhold. Partene lokalt må gjennomgå lønnspolitikken og innarbeide tiltak som møter lokale utfordringer og behov. SkL oppfordrer til samtaler om lønn mellom leder og medarbeider. SkL mener at ulike livsfaser skal ivaretas på en god måte, og spesielt at seniorer skal kunne stå lenger i arbeid.

SkL vil ha en aktiv og bevisst bruk av etatens stillingskoder
SkL mener etatens stillingskoder skal gjenspeile de oppgaver og den kompetanse den ansatte har. Vi ønsker en helhetlig bruk av stillingskoder i hele etaten.

SkL mener følgende skal vektlegges i lokale forhandlinger

• Individuelle vurderinger, også når grupper vurderes
• Leveranse og atferd i tråd med etatens verdier og forventninger
• Å rette opp uønskede skjevheter
• Realkompetanse som bidrar til god oppgaveløsning skal gi uttelling
• Relevant formalkompetanse skal lønne seg
• Tillitsvalgtarbeid skal vurderes på lik linje med øvrig arbeid i etaten

24.10.16

Skatteetatens Landsforbund er en organisasjon i arbeidslivet som skal ivareta, verne og fremme medlemmenes økonomiske, faglige, sosiale og kulturelle interesser.

Som en organisasjon i arbeidslivet skal vi arbeide aktivt, målrettet og planmessig for mangfold og likestilling innenfor skatteetaten og eget forbund. I tillegg til likestilling mellom kjønnene innebærer dette også et sterkere fokus knyttet til alder, seksuell orientering, funksjonshemming, religion og etnisk opprinnelse.

• Skatteetatens handlingsplan for likestilling
  SkL skal arbeide for og være en pådriver for at etatens handlingsplan for likestilling blir bedre kjent. SkL skal også arbeide for og være en pådriver for at målene i handlingsplanen nås.

• Lønn
  Skl aksepterer ikke kjønnsbetingede lønnsforskjeller. Vi skal bestrebe oss på å ha kunnskap over lønnsforskjeller og årsaken til dette. For SkL er det viktig at arbeidstakere i svangerskapspermisjon eller omsorgspermisjon ikke skal tape på dette.

• Styrer, råd, utvalg og prosjekter
  Skl skal arbeide for en jevn fordeling mellom kjønnene ved oppnevninger av representanter til styrer, råd, utvalg og prosjekter i etaten og i SkL som organisasjon. Når oppnevning etter funksjon fører til en skjev kjønnsfordeling skal SkL påpeke dette og be arbeidsgiver vurdere alternative kriterier for oppnevning.

• Kompetanse
  Etaten har en høy andel av kvinner i alderen 50+. Skl ønsker å ha fokus på og øke den formelle utdanningen til denne gruppen, og bevisstgjøre kvinner på egen kompetanse. Alder, uansett kjønn, skal ikke diskvalifisere noen fra å delta på ulike opplærings- eller kompetansehevingstiltak. SkL vil arbeide for individuell og tilrettelagt kompetansehevingstiltak for at alle skal ha like muligheter for å oppdatere seg faglig eller ta relevant videreutdanning i ulike livsfaser. SkL vil arbeide for at mentorordningen for kvinner i etaten videreutvikles og at coaching benyttes i større grad også for stillinger under ledernivå.

• Muligheter
  En viktig faktor for å komme i betraktning for høyere stillinger er at man faktisk gis oppgaver og muligheter som kvalifiserer den enkelte til slike stillinger. SkL erkjenner at dette er et fokus som ikke alltid er til stede, og vil jobbe for at etaten har en høyere bevissthet rundt dette.

• Tilsettinger
  SkL vil arbeide for at det blir jevn fordeling av kvinner og menn i alle stillingsgrupper ved nytilsettinger. I etaten er det behov for flere menn generelt og flere kvinner i lederstillinger spesielt. Ved tilsettinger skal SkL også bidra til at de øvrige mangfolds- og likestillingsaspekter blir ivaretatt.

• Opplæringsvirksomhet
  På flere områder blir tillitsvalgte berørt av mangfolds- og likestillingsspørsmål. Det være seg ved tilsettinger, omstillinger, kompetansespørsmål eller ved konflikter som en tillitsvalgt må håndtere. For å bidra til økt bevissthet rundt mangfold og likestilling ønsker SkL å inkludere disse temaene i intern kurs og opplæringsvirksomhet.

• Årlig beretning
  Sentralstyrets årlige beretning skal inneholde en status ift mangfolds- og likestillingspolitikken, samt en statistikk over kjønnsfordeling på representasjon og tillitsvalgte i egen organisasjon.

Denne rutinen beskriver ved hvilke anledninger våre medlemmer kan få gave samt hva medlemmet får.

Dødsfall – ikke pensjonerte

Bårebukett til verdi ca 1500 ,-

Jubileum 25 og 40 års medlemskap i YS:

Ved 25 års jubileum – vase fra Halvor Bakke

Ved 40 års jubileum – vase fra Stelton

Hvem har ansvaret for utdeling og oppfølging?

Ved dødsfall er det plasstillitsvalgt som må følge opp og sørge for at gaven blir gitt.

Ved jubileum er det hovedtillitsvalgt pr divisjon som har ansvaret for å følge opp samt dele ut jubileumsgaver på årskonferanser. Lar det seg ikke gjøre å dele ut jubileumsgaver på årskonferanser, skal plasstillitsvalgt dele ut jubileumsgaven under et arrangement på det enkelte kontor.

Vedtatt sentralstyremøte 23.09.19

Endret 25.02.21