YS med rekordoppslutning under EuroPride i helgen

Rundt seksti personer gikk under YS-banneret da EuroPride ble arrangert i Oslo lørdag formiddag. - Det er viktig å vise at vi støtter retten til å være ulik, sier Hans Erik Skjæggerud, leder i YS-forbundet Parat. For Skjæggerud og hans familie har det blitt tradisjon å delta i paraden.

Tekst og foto: Liv Hilde Hansen

Skeive dager, eller OsloPride arrangeres i slutten av juni hvert år. Datoen er ikke tilfeldig. 27. juni 1969 tok homofile i New York endelig til motmæle etter å ha blitt trakassert av politiet gang på gang.
Les mer om Pride parade

YS deltok i homoparaden for femte året på rad, med parolen «Blanda drops – lik rett til å være forskjellig».
Allerede under oppmøtet i YS’ lokaler i forkant av paraden blir det klart at oppslutningen kommer til å slå de aller dristigste forventningene. Det skjønner Hege Herø, fagansvarlig for YS’ likestillingspolitikk, når hun går tom for fargeglade t-skjorter og må finne frem reservelageret fra flere år tilbake.
- Oslo var vertskap for EuroPride i år.  Og vi har vært flinkere til å markedsføre YS’ deltakelse enn tidligere, tror Herø.

Unge homofile blir filmet med mobilkamera
Tradisjonen tro samles deltakerne på Grønland i Oslo, ikke langt unna YS' lokaler i Lakkegata 23. Herfra snor toget seg ut i hovedstaden. Gatene fylles med farger, dristige kostymer, fengende rytmer og pur glede.
På Grønlandsleiret danser ungdommer foran parolen «Skeiv verden».
Her er den unge gutten med pakistansk utseende, sjokkrosa jakke og en annen gutteneve trygt hvilende i sin. En annen ung mann har kledd seg i hvit, fotsid kjortel og det arabiske hodeplagget kefije, men i regnbuefarger. En tredje danser dristig i bar overkropp, en fjerde svinger seg lystig i rødt tu-tu-skjørt.
Bak en maske i hvit plastikk gjemmer det seg et ungt kvinneansikt. Det skal vise seg at kvinnen har god grunn til å ville skjule identiteten.
For ved Vaterlandsbrua har seks voksne menn tatt oppstilling på fortauet. De peker på ungdommene, roper til dem på arabisk. Gestikulerer med store armbevegelser. Og det er ikke glede og stolthet som fyller ansiktene og stemmene deres. En av mennene, fortsatt med taxiuniformen på, filmer ungdommene med mobiltelefonen.

- Ikke lett å være homo i små miljøer
- Selvfølgelig er ikke kampen over, svarer Hege Herø.
- Så lenge det fins skeive som tar livet sitt fordi de ikke kan leve som hele mennesker, er det langt igjen, sier hun og forteller at risikoen for selvmordsforsøk er mye større blant skeive enn heterofile ungdommer.
- Det kan være vanskeligere å skille seg ut i små og konservative miljøer, enten de er kristne eller muslimske, mener Herø og minner om at det helt frem til 1972 var kriminelt å være homofil mann.
- Loven omfattet ikke kvinner. Man trodde tydeligvis ikke at kvinner drev med sånne homogreier.
- I dag ser vi at det går tilbake. Veldig. Blant annet i Russland og Øst-Europa. Og i noen arabiske og afrikanske er det fortsatt dødsstraff for homofili, påminner Herø.
- Jeg er veldig glad for at flere av YS' forbundsledere deltar i paraden. Det gir en svært viktig signaleffekt, sier hun.

- Å gå i paraden har blitt en familietradisjon
- For meg er det å gå i paraden en måte å vise solidaritet på. Å støtte opp om mangfoldet. Å gjøre det ufarlig å være annerledes, sier Hans Erik Skjæggerud, leder av YS-forbundet Parat.
- Dessuten har det blitt en tradisjon for familien min. Kona og ungene synes det er stas å komme til Oslo og bli med på paraden, forteller han.
- Mange av YS’ medlemmer er homofile, eller bifile. Alle skal føle seg inkludert i fellesskapet, understreker Skjæggerud.
Ett av YS-medlemmene som har kommet ut av skapet er John Jeanette Solstad Remø. Ikke som homofil, men som transperson. Det skjedde under YS-konferansen for fire år siden.
Foran øynene på kollegaer fra YS-forbundet STAFO troppet Solstad Remø opp på YS-konferansen – iført kvinneklær. Foranledningen var at YS’ likestillingspris skulle tildeles Marion Arntzen og Harald Sundby, som driver Stensveen ressurssenter for transpersoner.
- Det er mye angst knyttet til det å være transperson. Man frykter å bli ledd av. Du tror du må være som de andre. At livet faller sammen hvis du blir avslørt, fortalte John Jeanette Solstad Remø i 2010.
Nå, fire år senere, har hun fått æren av å gå aller først i EuroPride. Der bærer hun regnbueflagget – på høyhælte sko.

Medlem