×

Ikke medlem?
Bli medlem her

×

Endringene i offentlig tjenestepensjon vil tvinge seg frem

- Det er ikke lenger statspensjonistene som har “gullpensjonene”. Den tronen er overtatt av privat ansatte, med ytelsesbasert ordning og livsvarig AFP. Det sa spesialrådgiver Roar Bergan i Arbeids og Sosialdepartementet på YS Stat konferansen onsdag.


Bergan tror ikke Regjeringen vil ta initiativ til å endre den offentlige tjenestepensjonen nå. Det må arbeidstakerorganisasjonene gjøre. Foto: Steinar Myhre Knutsen

Tekst: Lill J. Fischer

Omleggingen til en ny pensjonsordning, som startet med innføringen av ny folketrygd, er nesten sluttført. Det som mangler er en tilpasning for de offentlig ansatte.

Helsen vår blir bedre og vi blir eldre enn før. Mange ønsker derfor å jobbe lenger. Det har pensjonsreformen tatt inn over seg, men ikke for offentlig ansatte. For er du ansatt i stat eller kommune får du ikke høyere pensjon om du velger å jobbe lenger.

I det nye systemet tjener vi opp pensjon alle år vi jobber. Det settes inn penger på vår egen personlige pensjonskonto. Dess tidligere vi velger å begynne å ta ut pengene, dess mindre får vi i årlig pensjon.

Poenget er at vi har et visst antall kroner som skal fordeles over det antallet år vi velger å dele pensjonen på. Begynner vi å ta ut pensjonskroner av kontoen vår når vi er 62 år, får vi mindre per år enn om vi velger å vente med å ta ut av kontoen til vi er eldre. Det er dette som kalles fleksibelt uttak.

Pisk og gulrot
Pensjonsreformen har både en pisk og en gulrot. Pisken er levealdersjusteringen.

Levealdersjusteringen vil si at den pensjonen vi tjener opp skal fordeles over flere år. Det betyr igjen lavere årlig pensjon. Gulroten er at vi skal kunne jobbe lenger for å oppheve den. Dess lenger vi jobber, dess mer settes inn på pensjonskontoen vår og dess mer får vi i årlig pensjon.

Ansatte i offentlig sektor har bare fått pisken. Gulroten er forbeholdt de ansatte i privat sektor.

Får ikke noe igjen for å jobbe lenger
- Det er ingen hemmelighet at den offentlige tjenestepensjonsordningen ikke er tilpasset den nye folketrygd. Det fører til at ansatte i offentlig sektor ikke får høyere pensjon, selv om de jobber lenger, sa spesialrådgiver Roar Bergan i Arbeids og Sosialdepartementet på YS Stats konferanse.

Det skyldes den såkalte bruttoordningen i tjenestepensjonsordningen. Den skal sikre de ansatte i stat og kommune 66 prosent av sluttlønnen når de går av med pensjon.

Men også ansatte i offentlig sektor er omfattet av levealderjusteringen i folketrygden. Det betyr egentlig at dess høyere folketrygd en får, dess lavere blir tjenestepensjonen. Dagens pensjonssystem i offentlig sektor vil undergrave seg selv.

Garantien på 66 prosent gjelder bare for de som er født i 1958 eller tidligere. Er du født i 1959 eller senere, vil du ikke nyte godt av denne garantien. Dette, sammen med levealdersjusteringen, gjør at pensjonene for de offentlig ansatte blir stadig dårligere. Systemet undergraver selg selv, det er bare et spørsmål om tid.

- Alle skjønner at noe må gjøres, men det ser ut som om ingen skjønner hvordan, sa Bergan.

Det haster med ny tjenestepensjonsordning
Advokat Andreas Moen i YS-forbundet Parat er enig med Roar Bergan i at dagens system vil undergrave seg selv. Moen har pensjon som spesialfelt.

Han mener det haster for arbeidstakerorganisasjonene å komme på banen. - Dess lenger vi venter, dess dårligere forhandlingsposisjon får vi, sa han.

For de over 800 tusen ansatte i offentlig sektor nyter ikke godt av fordelene i den nye pensjonsreformen. Dette omfatter 33 prosent av den yrkesaktive befolkningen.

- Er du offentlig ansatt og er rundt 30 år, kan du ikke regne med å få 66 prosent av sluttlønn i pensjon. Sannheten er at du ikke får mer enn om lag 50 prosent, sa Moen.

Han understreket at den store pensjonsreformen på det meste er ferdigstilt.

På innsparingssiden har vi fått levealdersjustering og ny regulering av løpende pensjoner.

Når det gjelder omlegging har vi fått ny folketrygd, ny avtalefestet pensjon i privat sektor, ny tjenestepensjon i privat sektor og ny uføretrygd fra 1. januar i år.

Det som nå gjenstår er endringer av offentlig tjenestepensjon.

- Vi må ta initiativet, for jeg er enig med Bergan. Det er vi og våre medlemmer som taper på at vi venter med å bringe opp pensjonsordningen i offentlig sektor, sa Moen.

Vi hadde ikke hodet under armen
- Vi satt ikke og forhandlet med hodet under armen i 2009, sa Pål Arnesen, leder i YS Stat ved avslutningen av konferansen.

- Men vi vil legge trykk på saken og ta initiativ for å få offentlig pensjon opp igjen, sa han og la til at det er for lenge å vente til evalueringen i 2017.

Du kan lese mer om pensjon i SkL Nytt 5/13.


Share Share Share

Medlem

INGEN STREIK I STATEN

Torsdag ettermiddag kom YS Stat til enighet med staten om en lønnsøkning på mellom 2,7 og 2,8 prosent. Dette ble klart etter en krevende mekling, mange timer på overtid. 

Fare for streik – departementene kan bli rammet

Rundt 170 YS-medlemmer i departementene tas ut i streik hvis meklingen i lønns-oppgjøret i staten ikke fører frem. SkL tar ikke ut medlemmer i første fase av en streik.

Statsoppgjøret: 2000 YS-medlemmer kan bli tatt ut i streik

YS Stat tar ut rundt 2000 medlemmer i streik hvis meklingen senere denne måneden ikke fører fram.

SkL - Skatteetatens Landsforbund

Grønland 4
0188 Oslo

Denne siden benytter cookies

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å støtte din brukererfaring. Ved å fortsette å bruke vårt nettsted, samtykker du til vår bruk av inforsjonskapsler. Detaljer

 

Tlf: 21 01 36 98
Epost: post@skl.no

 

Tlf: 21 01 36 98
Epost: post@skl.no

Utviklet av Imaker as