×

Ikke medlem?
Bli medlem her

×

Styringsdokumenter

Vedtekter for Skatteetatens Landsforbund

Sist endret på landsmøtet 2015.

§ 1 Organisasjon

  1. Forbundets navn er Skatteetatens Landsforbund (SkL). Forbundet er partipolitisk uavhengig og direkte tilsluttet Yrkesorganisasjonenes Sentralforbund (YS) med forhandlingsrett gjennom YS Stat (YS-S).
  1. SkL er organisert med landsmøte (§ 5), landsstyre (§ 7) og sentralstyre (§ 8).
  1. SkL er organisert i avdelinger¹. Avdelingene har egne vedtekter som ikke kan være i strid med SkLs vedtekter. Sentralstyret godkjenner opprettelse av nye avdelinger.

¹· SkL har følgende avdelinger: SkL nord, SkL Midt-Norge, SkL vest, SkL sør, SkL øst, SkL SKD-SITS og SkL SI.

§ 2 Formål

  1. Forbundets mål er å organisere personer med yrkestilknytning til Skatteetaten for i fellesskap å verne og fremme deres økonomiske, faglige, sosiale og kulturelle interesser.
  1. Formålet søkes oppnådd bl.a. ved å:
  • arbeide for gode lønns-, pensjons-, og arbeidsvilkår
  • arbeide for et inkluderende arbeidsliv og et godt og utviklende arbeidsmiljø
  • samarbeide med organisasjoner som har samme formål for å ivareta felles interesser

§ 3 Medlemskap

  1. Vilkår for medlemskap
    Personer innenfor forbundets virkeområde kan være medlemmer. Innmelding skjer skriftlig.
  1. Tilknytning til avdeling
    Medlemmer i forbundet er også medlemmer i den avdeling vedkommende tilhører. Som hovedregel er medlemmet tilknyttet den avdeling der vedkommende har sitt kontorsted. Eventuelle unntak besluttes av sentralstyret. Medlemmer som ikke lenger er yrkesaktive, kan fortsette sitt medlemskap som direktemedlem i forbundet
  1. Permisjon
    Medlemmer i ulønnet permisjon fortsetter som ordinære medlemmer.
  1. Videreføring av medlemskap
    Medlemmer som ikke lenger har yrkestilknytning til Skatteetaten, kan fortsette sitt medlemskap på samme vilkår som ikke yrkesaktive medlemmer. Eventuelle unntak besluttes av sentralstyret.
  1. Utmelding
    Utmelding av forbundet må skje skriftlig til sekretariatet, og gjelder fra det tidspunkt utmeldingen mottas. Kontingenttrekket avsluttes senest innen 2 måneder.
  1. Utelukking
    Sentralstyret kan utelukke medlemmer som ikke retter seg etter forbundets vedtekter eller vedtak, ikke betaler kontingenten, eller opptrer til skade for forbundet. Melding om utelukking gis skriftlig. Vedkommende medlem kan uten unødig opphold klage avgjørelsen til landsmøtet som fatter endelig vedtak. Medlemmet står utenfor forbundet i tiden mellom sentralstyrets vedtak og landsmøtet.

§ 4 Kontingent

  1. Fastsettelse
    Endring av kontingenten fastsettes av landsmøtet. I særskilte tilfeller kan landsstyret vedta kontingentendringer i perioden. Slike vedtak med begrunnelse skal vedlegges regnskapet for vedkommende år og fremlegges på førstkommende landsmøte.
  1. Innkreving
    Kontingenten skal etter avtale innkreves ved trekk i lønn hver måned.
  1. Kontingent for ikke yrkesaktive
    Ikke yrkesaktive medlemmer betaler årlig kontingent som fastsettes av landsstyret. Hvis kontingenten ikke betales innen 1.mars i kontingentåret, kan medlemmet tape sine rettigheter i SkL.
  1. Kontingent ved ulønnet permisjon
    Medlemmer i ulønnet permisjon fritas for kontingent i permisjonstiden.
  1. Fordeling
    Landsstyret vedtar fordelingen av kontingenten mellom foreningen sentralt og avdelingene.
  1. Ekstrakontingent til avdelingene
    Avdelingene kan fastsette ekstrakontingent på grunnlag av den enkelte avdelings behov.

§ 5 Landsmøtet

  1. Landsmøtet er forbundets høyeste myndighet og dannes av representanter fra avdelingene og sentralstyret. Ordinært landsmøte avholdes innen utgangen av november måned hvert 3. år.
  1. Varsel: Varsel om landsmøte sendes ut minst 6 måneder før møtet holdes.
  1. Representasjon: Avdelingene oppnevner representanter på grunnlag av medlemstallet 3 måneder forut for landsmøtet og etter følgende regler:
    • Avdelinger med t.o.m. 100 medlemmer oppnevner 5 representanter.
    • Avdelinger med 101-200 medlemmer oppnevner 6 representanter.
    • Avdelinger med 201-300 medlemmer oppnevner 7 representanter.
    • Avdelinger med 301-400 medlemmer oppnevner 8 representanter.
    • Avdelinger med over 400 medlemmer oppnevner 9 representanter.

Bare medlemmer som er ajour med sin medlemskontingent har adgang til landsmøtet. Der en oppnevnt representant likevel ikke kan møte, kan en av de andre representantene fra avdelingen gis fullmakt til å stemme på vegne av den fraværende representant. Fullmakter skal godkjennes av landsmøtet.

  1. Innkalling
    Innkalling og sakspapirer sendes landsmøtedelegatene senest fire uker før landsmøtet.
  1. Innsending av forslag
    Forslag som ønskes behandlet må være innsendt sentralstyret senest 4 måneder før landsmøtet holdes. Landsmøtet kan behandle forslag innsendt etter fristen dersom 2/3 av landsmøtet ønsker det.
  1. Det ordinære landsmøte skal behandle:

a) Valg av to dirigenter
b) Valg av sekretær(er)
c) Valg av to til å undertegnede protokollen. Disse kan ikke være medlem eller varamedlem i sentralstyret
d) Valg av tellekomité
e) SkLs beretning for landsmøteperioden
f) Revidert regnskap
g) Forbundets overordnede strategidokument for kommende periode
h) Innkomne forslag
i) De i § 6 nevnte valg

  1. Sentralstyrets deltagelse
    Sentralstyrets medlemmer og varamedlemmer deltar på landsmøtet med tale- og forslagsrett. Sentralstyrets faste medlemmer og varamedlemmer som trer inn i fastmedlems sted, har ved votering en stemme hver i alle saker, unntatt i spørsmål om beretning og regnskap.
  1. Avstemning
    Alle saker avgjøres ved alminnelig flertall dersom ikke annet er fastsatt i vedtektene.
  1. Ekstraordinært landsmøte
    Ekstraordinært landsmøte skal innkalles av sentralstyret med 1 måneds varsel dersom minst 2/3 av avdelingene eller 2/3 av sentralstyret krever det. Ekstraordinært landsmøte kan bare behandle de saker som er nevnt i innkallingen. Representantene kan møte med fullmakter fra egen avdeling.
  1. Protokoll
    Underskrevet protokoll sendes sentralstyret og avdelingene innen 1 måned etter landsmøtet.

§ 6 Valg

  1. Ordinært landsmøte velger sentralstyre bestående av:

a) Leder
b) Nestleder
c) 7 medlemmer
d) 3 varamedlemmer

Dessuten velger ordinært landsmøte:

e) Valgkomité bestående av 3 medlemmer og ett varamedlem
f) 2 revisorer med vararevisorer

  1. Personer valgt under bokstav e og f kan ikke sitte i sentralstyret eller være vararepresentant til sentralstyret. Personer under bokstav f kan ikke føre eller revidere regnskap for en lokalavdeling for samme regnskapsår som vedkommende er revisor for sentralt regnskap. Medlemmer som ikke lenger har yrkestilknytning til Skatteetaten kan ikke inneha tillitsverv i SkL.
  1. Valgkomiteen innstiller forslag til valg etter § 6 nr. 1 a) til d) og f). Valgkomiteen kan ikke innstille forslag på ny valgkomite. Innstilling til landsmøtet på ny valgkomite fremmes av avdelingslederne i fellesskap.
  1. Valg under nr. 1a, b, c og d skal skje skriftlig. Valg under nr. 1 e) og f) kan skje ved akklamasjon. Ved flere kandidater enn foreslått i innstillingen bør også valgene under e) og f) skje skriftlig.
  1. Leder og nestleder velges særskilt og valget avgjøres ved absolutt flertall. Ved flere enn 2 kandidater, og ingen oppnår mer enn halvparten av stemmene, gjennomføres flere valgomganger. Kandidaten med færrest stemmer i hver valgomgang strykes inntil en av kandidatene har oppnådd mer enn halvparten av stemmene. Ved stemmelikhet mellom kandidatene med færrest stemmer, gjennomføres omvalg mellom disse for å avgjøre hvilken kandidat som skal være med i påfølgende valgomgang.
  1. Valg av medlemmer og varamedlemmer til sentralstyret avgjøres ved simpelt flertall. Ved evt. stemmelikhet foretas det, når det er nødvendig, omvalg mellom de som står likt. Ved evt. fortsatt stemmelikhet foretas loddtrekning. Stemmesedler med færre enn 4 foreslåtte kandidater forkastes. Varamedlemmene velges særskilt som 1., 2. og 3. vara.

§ 7 Landsstyret

  1. I landsmøteperioden er landsstyret forbundets høyeste myndighet. Landsstyret består av sentralstyret, samt tre representanter fra hver avdeling, hvorav leder og nestleder. Alle landsstyrerepresentanter har ved votering en stemme. I saker vedrørende beretning, regnskap, samt lønn og godtgjørelse til sentralstyret jf. punkt 4 har ikke sentralstyret stemmerett.
  1. Dersom en avdelings leder og/eller nestleder ikke kan møte eller er medlem av sentralstyret, kan avdelingen representeres ved andre personer oppnevnt av styret i avdelingen. Avdelingens møtende representanter kan i spesielle tilfeller stille med fullmakt fra representanter som er forhindret fra å møte. Fullmakter skal godkjennes av landsstyret.
  1. Landsstyret kommer sammen til møte når sentralstyret finner det nødvendig, eller hvis minst halvparten av landsstyret krever det. Landsstyret skal samles minst én gang i året.
  1. Varsel om landsstyremøte sendes normalt ut minst 3 måneder før møtet holdes. Innkalling og sakspapirer sendes senest 3 uker før møtet.
  1. Landsstyret skal hvert år behandle:

a)   Sentralstyrets årsberetning
b)   Revidert regnskap for foregående år
c)   Prioriterte tiltak for kommende år
d)   Lønn og godtgjørelse til sentralstyret
e)   Sentralstyrets forslag til rammebudsjett for kommende år
f)    Eventuelt suppleringsvalg av nestleder og varamedlemmer til sentralstyret samt varamedlem til valgkomité og revisorer
g)   Innkomne saker

Alle avdelinger og sentralstyret kan kreve en sak behandlet av landsstyret. Saker som ønskes behandlet på landsstyremøte må være sendt sentralstyret minst 6 uker før landsstyret samles.

  1. Landsstyret behandler sakene og tar beslutning enten ved sirkulasjon av dokumenter eller ved innkalte møter.
  1. Landsstyret er beslutningsdyktig dersom 2/3 av medlemmene er til stede. Ved sirkulasjon er landsstyret beslutningsdyktig når minst 2/3 av medlemmene har avgitt stemme.
  1. Alle saker som behandles av landsstyret avgjøres ved alminnelig flertall.
  1. Underskrevet protokoll fra landsstyremøter sendes landsstyret og avdelingene innen 1 måned etter møtet.

§ 8 Sentralstyret

  1. SkL ledes av et sentralstyre valgt i henhold til § 6. Sentralstyret skal lede forbundets virksomhet etter disse vedtekter, fremme beslutninger som er fattet av landsmøtet og landsstyret og ivareta medlemmenes interesser og rettigheter.
  1. Sentralstyret tilsetter/velger de medarbeidere som forbundet har behov for og fastsetter deres lønns- og arbeidsvilkår. Sentralstyret plikter og har rett til å holde seg orientert om forbundets virksomhet på alle plan.
  1. Behandling av saker foregår enten ved sirkulasjon av dokumenter eller ved innkalte møter.
  1. Sentralstyret er beslutningsdyktig når minst 5 representanter, hvorav leder eller nestleder er til stede, men ingen beslutninger er gyldig uten å oppnå minst 5 stemmer. Leder har dobbeltstemme ved stemmelikhet.
  1. Protokoll fra sentralstyremøter sendes avdelingene til orientering.

§ 9 Forbundets midler

  1. Forbundets midler disponeres i henhold til vedtatte budsjetter. Regnskapet avsluttes og revideres hvert år pr 31.12.
  1. Alle forbundets midler innsettes på konto i bank, hvis ikke landsmøtet fatter beslutning om annen plassering. Midlene disponeres av leder og de sentralstyret bemyndiger.
  1. Forbundet sentralt hefter ikke for de forpliktelser avdelingene pådrar seg uten sentralstyrets godkjennelse.

§ 10 Regnskap og revisjon

  1. Regnskapet skal være klart for revisjon senest 1. mars hvert år.
  1. De etter § 6 valgte revisorer har til oppgave minst én gang pr år å foreta revisjon av forbundets regnskaper og kontrollere at sentralstyret disponerer forbundets midler i henhold til de rammer som er fastsatt av landsmøtet, landsstyret og sentralstyret.
  1. Revisor skal utstede revisjonsberetning som skal fremlegges sammen med regnskapet.

§ 11 Vedtektsendringer

  1. Endringer i og tillegg til disse vedtekter, unntatt vedtak etter § 11 nr. 2, kan bare vedtas på ordinært eller ekstraordinært landsmøte med minst 2/3 av stemmene.
  1. I spørsmål vedrørende SkLs tilslutning, jf. § 1, kan landsstyret beslutte at saken skal avgjøres ved uravstemning.

Gyldig vedtak ved uravstemning forutsetter at:
a) det går minst fire uker fra uravstemning bekjentgjøres til fristen for å avgi stemme utløper
b) medlemmene gis en frist fra stemmemateriell utsendes til stemmene må være avgitt på minst to uker
c) minst halvparten av medlemmene gir sin tilslutning til forslaget

§ 12 Oppløsning

Vedtak om oppløsning av forbundet kan bare fattes på ordinært eller ekstraordinært landsmøte med minst 2/3 av stemmene. Oppløses forbundet, skal vedtak treffes av landsmøtet om hvordan forbundets midler skal anvendes.

Normalvedtekter for avdelingene i SkL

Sist endret på landsmøtet 2015.

§ 1 Navn
"Avdelingens navn" er en avdeling av Skatteetatens Landsforbund (SkL).

§ 2 Medlemskap
Yrkesaktive medlemmer i forbundet er som hovedregel medlemmer i den lokalavdeling der vedkommende har sitt kontorsted. Eventuelle unntak besluttes av sentralstyret.

§ 3 Vedtekter
Disse normalvedtektene kan tilpasses de stedlige forhold, men må ikke være i strid med forbundets vedtekter. Disse kan heller ikke på vesentlige punkter avvike i innhold fra normalvedtektene. I tvilstilfeller avgjøres saken av sentralstyret. Vedtektsendringer kan bare besluttes av ordinært årsmøte med minst 2/3 flertall.

§ 4 Formål
Avdelingens formål er å:

a) samle personer med yrkestilknytning til Skatteetaten for å ivareta deres økonomiske, faglige, sosiale og kulturelle interesser
b) virke som aktivt bindeledd mellom SkL sentralt og de enkelte medlemmer i avdelingen
c) arrangere konferanser/møter om aktuelle tema som angår medlemmene
d) informere SkL sentralt om virksomheten i avdelingen

§ 5 Årsmøtet
Årsmøtet er avdelingens høyeste myndighet. Ordinært årsmøte holdes normalt innen utgangen av mars hvert år. Det innkalles skriftlig og med minst 3 ukers varsel. Samtlige medlemmer av avdelingen har rett til å delta på årsmøtet. Hvert medlem har en stemme. Det er ikke anledning til å la seg representere ved fullmakter.

Årsmøtet behandler:

a) Styrets beretning og regnskap
b) Eventuelle forslag fremmet av forbundet, styret eller av medlemmene
c) Styrets budsjettforslag
d) Valg av styre og revisor
e) Valg av eventuelle tillitsvalgte med spesielle verv innen avdelingens område (f.eks. regiontillitsvalgt/hovedtillitsvalgt)

Forslag som ønskes behandlet av årsmøtet, må være innkommet til styret innen 2 mnd før årsmøtet. Årsmøtets vedtak fattes med alminnelig flertall, jf. dog § 3.

§ 6 Ekstraordinært årsmøte
Ekstraordinært årsmøte holdes når forbundet, 2/3 av styret eller minst ¼ av medlemmene forlanger det. Innkalling skjer i henhold til bestemmelsene i § 5. Det ekstraordinære årsmøtet kan bare behandle de saker som er nevnt i innkallingen.

§ 7 Styret
Styret velges av årsmøtet og består av:

a) Leder
b) Nestleder
c) Kasserer
d) Sekretær
e) Eventuelle styrerepresentanter
f) 2 vararepresentanter

Funksjonstiden er minst ett år. Lederen velges ved særskilt valg. Nestleder, kasserer og sekretær velges blant styrets representanter. Styret er beslutningsdyktig når minst halvparten av styrets representanter er til stede, herav leder eller nestleder. Ved stemmelikhet er den fungerende lederens stemme avgjørende.

§ 8 Revisor
Til å kontrollere avdelingens regnskap velger årsmøtet en revisor med vararepresentant for perioden. Leder i avdelingen sørger for at et eksemplar av det reviderte regnskap og årsberetning blir sendt SkL sentralt.

§ 9 Sammenslåing
Sammenslåing av avdelinger kan bare gjøres av årsmøtet, eventuelt ekstraordinært årsmøte, med minst 2/3 flertall. Eventuelle midler tilfaller den nye avdelingen.

§ 10 Avdelingens heftelser
Skatteetatens Landsforbund hefter ikke for de forpliktelser avdelingen eventuelt pådrar seg uten sentralstyrets godkjennelse.

§ 11 Oppløsning
Eventuell oppløsning av avdelingen avgjøres med minst 2/3 flertall av to påfølgende årsmøter hvorav det ene må være ordinært årsmøte. Mellom de to årsmøtene må det ha gått minst 6 måneder. Blir endelig oppløsning besluttet, tilfaller eventuelle midler Skatteetatens Landsforbund.

Strategidokument 2016-2018 med prioriterte tiltak 2017


SkL har nærhet til deg som medlem
SkL er det naturlige valget for ansatte i Skatteetaten uansett bakgrunn og oppgaver. Vi er organisert slik at vi best mulig ivaretar nærheten til medlemmene. SkLs sekretariat og tillitsvalgte følger opp medlemmene og bistår ved behov. Vi har et medlemstilbud som er attraktivt og gir fornøyde medlemmer.

Prioriterte tiltak 2017

  • SkL skal videreutvikle informasjonsarbeidet i alle kanaler, sentralt og lokalt
  • SkL skal være synlig for ansatte i hele etaten
  • SkL skal arrangere medlemsmøter for alle medlemmer
  • SkLs tillitsvalgte skal være tett på og gi medlemmene den hjelp de trenger
  • SkLs avdelinger skal gi opplæring til sine tillitsvalgte

 

SkL påvirker Skatteetatens utvikling
SkL ønsker at Skatteetaten har en organisering som støtter opp under samfunnsoppdraget. Vi tilnærmer oss endringer på en måte som inngir tillit og troverdighet. Vi påvirker politiske beslutningstakere og samfunnet for øvrig for å få best mulig rammevilkår for etaten

Prioriterte tiltak 2017

  • SkL skal være en konstruktiv bidragsyter
  • SkL skal arbeide for at fagkompetansen i Skatteetaten utnyttes og utvikles godt
  • SkL skal jobbe for en best mulig organisering i Nye Skatt
  • SkL skal bidra til at Skatteetaten bruker ressursene på best mulig måte

 

SkL har god innflytelse på din arbeidshverdag
SkL har godt skolerte tillitsvalgte som utøver medbestemmelsen på en konstruktiv og fremtidsrettet måte. Vi sitter ved forhandlingsbordet i alle enheter og på alle nivå i etaten og som eget forbund i YS. Vi vil at Skatteetaten skal ha en kultur som fremmer godt samarbeid og åpenhet. SkL mener det er behov for en forbedring og forenkling av etatens oppgaveløsning og vil bidra til dette.

Prioriterte tiltak 2017

  • SkL skal jobbe for en god samarbeidskultur i Skatteetaten
  • SkL skal jobbe for god medbestemmelse i alle ledd i omstillingsprosessene
  • SkLs tillitsvalgte skal få kompetanseheving knyttet til omstilling
  • SkL skal spesielt jobbe for medlemmenes arbeidshverdag i omstillingsprosessene

 

SkL arbeider for ditt arbeidsmiljø
En bærebjelke for SkLs arbeid er at alle i Skatteetaten skal ha et godt arbeidsmiljø og at det praktiseres en raus personalpolitikk. SkL vil bidra til en etat som legger vekt på kompetanseutvikling og personlig utvikling for den enkelte. SkL mener at trivsel og nærvær gir det beste grunnlaget for et godt arbeidsmiljø og vil bidra til dette.

Prioriterte tiltak 2017

  • SkL skal prioritere og følge opp arbeidet i arbeidsmiljøutvalgene
  • SkL skal jobbe for at arbeidsmiljøet i forbindelse med omstillingen blir ivaretatt på en god måte
  • SkL skal være en pådriver for en raus personalpolitikk i omstillingsprosessene
  • SkL skal følge opp sykefraværsarbeidet og bidra til at IA-avtalen etterleves

 

SkL jobber for dine lønns- og arbeidsvilkår
Å opprettholde opparbeidede rettigheter er viktig for SkL som organisasjon. SkL jobber for en lønnsutvikling som minst opprettholder kjøpekraften. I tillegg skal den enkeltes lønn gjenspeile relevant utdanning, erfaring, ansvar og arbeidsutførelse. Grunnlaget for medarbeidernes lønnsutvikling skal være forankret i lokal lønnspolitikk.

Prioriterte tiltak 2017

  • SkL skal jobbe for at Skatteetatens lønnspolitikk forankres og innarbeides lokalt
  • SkL skal arrangere kurs for lokale lønnsutvalg i det nye lønns- og forhandlingssystemet
  • SkL skal gi medlemmene kunnskap om det nye lønns- og forhandlingssystemet

 

Vedtatt på landsstyremøtet 2.-3. november 2016.

Informasjonsstrategi

Fra god til best - en informasjonsstrategi for SkL

Innledning
SkLs informasjonsstrategi skal være et arbeidsdokument som skal bidra til at SkL når målet om å bli best på informasjon. Dokumentet har en overordnet del, forankret i sentralstyret, og en praktisk del som er en gjennomgang av de ulike sidene av informasjonsvirksomheten.

Gjennom denne strategien skal informasjonsvirksomheten i SkL få en gjennomgang og et løft der det er behov. Samtidig vil den legge grunnlag for hvordan SkL skal jobbe med informasjon fremover. Informasjonsstrategien skal også omfatte arbeid med informasjon i avdelingene. Det vil bli benyttet brukergrupper og fagkompetanse på ulike områder slik at man får den forankring og kvalitetssikring som er nødvendig.

Overordnede mål
Det må settes fokus på hvordan SkL arbeider med informasjon. Dvs. hva det informeres om, hvordan informasjonen ser ut, på hvilken måte den presenteres og hvem den sendes til. Som en rettesnor for det praktiske informasjonsarbeidet ligger det noen overordnede strategiske mål i bunn. SkL skal være best på informasjon og dette innebærer:

  • SkL skal være profesjonelle
  • SkL skal være raskt ute
  • SkL skal ha riktig informasjon
  • SkL skal være offensive

Profesjonell
SkL skal være profesjonelle i sin informasjonsvirksomhet. Informasjonen skal være leservennlig, ha godt språk og tydelig budskap. Informasjonen skal også presenteres profesjonelt, dvs. med en form som gjør det lett for leseren å vurdere om de vil lese videre. Å være profesjonell innebærer også at informasjonen skal være relevant, pålitelig og troverdig.

Rask
SkL har hatt et konkurransefortrinn ved å være raskt ute med informasjon og slik skal det fortsatt være. Med rask informasjon menes at det uten ugrunnet opphold skal sendes ut info fra møter mv. Spesielt info etter møter med arbeidsgiver bør sendes ut samme dag. Det legges ut mye informasjon på Skattenett, og det er viktig at vi tilpasser vår informasjon etter dette.

Riktig
Med riktig informasjon menes at informasjonen skal være korrekt og tilpasset mottakers behov. Det vil være behov for ulik informasjon til ulike målgrupper slik at informasjonen må differensieres i form, innhold og kanaler. Målet må være at informasjon fra SkL skal være nyttig og mottas med interesse og forventning. Informasjonen bør også appellere til eksterne mottakere.

Offensiv
SkL skal være offensiv i sin informasjonsvirksomhet. Det vil si at vi skal være aktive og søkende i vår informasjonsinnhenting, samt pågående og kreative i vår formidling. Spesiell oppmerksomhet skal rettes mot eksterne mottakere, som for eksempel politikere.

Mediestrategi

Hensikt
Mediestrategien skal bidra til å øke SkLs synlighet i media. Vi ønsker å påvirke politikere, embetsverk og opinionen for øvrig, for å fremme medlemmenes interesse. En mer synlig profil i media vil også bidra til å markedsføre SkL som organisasjon.

Mediestrategien gjelder SkLs sentrale ledd. Dokumentet er et supplement til SkLs informasjonsstrategi og gjelder eksterne medier som presse, radio og tv, samt sosiale medier. Det er som hovedregel leder, eller den leder delegerer til, som uttaler seg til media. SkLs hjemmeside er i utgangspunktet internt rettet, men kan også bidra til å øke SkLs synlighet eksternt.

Retningslinjer
Hvilke saker SkL skal profilere seg på vil være en konkret vurdering i det enkelte tilfelle. Det er likevel noen retningslinjer som skal ligge i bunn for våre medieutspill:

  • Forhold i etaten skal i utgangspunktet først tas internt
  • Saker om etatens budsjett og organisering vurderes spesielt
  • Medieutspill bør støtte opp under etatens legitimitet
  • Konkrete vurderinger om å delta i aktuelle deler av samfunnsdebatten

Mål
Arbeidet med media retter seg mot tre områder: kompetanse, bevissthet og handling. Det er viktig å ikke sette for høye mål, men tilpasse ambisjonene etter ressurser og kapasitet.

  • Vi skal øke vår kompetanse på media.
  • Vi skal øke vår bevissthet på når vi bruker media
  • Vi skal handle ut ifra sentralstyrets fortløpende vurderinger og vedtak

Implementering
En iverksettelse av strategien innebærer følgende handlinger/aktiviteter etter behov:

  • Engasjere ressurspersoner i YS for å heve vår mediekunnskap
  • Gjennomføre kompetansetiltak i kommunikasjon og formidling for sentralstyret
  • Leder skal ha gjennomført kurs i medietrening
  • Det må vurderes å ta i bruk medieovervåkning
  • Sentralstyret må definere nærmere nivå og omfang på medieutspill
    - Herunder vedta konkrete handlinger for utspill i media
  • Sentralstyret må regelmessig vurdere aktuelle saker som f.eks.
    - Statsbudsjettet generelt og etatens budsjett spesielt
    - Omstillinger og endringer i etatens struktur
    - Brukerundersøkelse og lignende om skatteetaten
    - Aktuelle saker i media

Virkemidler
Konkrete virkemidler for å oppnå vår hensikt med strategien kan være direkte kontakt med journalister, pressemeldinger, kronikker og leserinnlegg, i tillegg til innlegg på sosiale medier og blogger mv. Det legges til grunn at flere personer involveres i ulike sider ved dette arbeidet slik at arbeidsbelastningen fordeles. Støttespillere og ulike kompetansepersoner vurderes fra sak til sak.

Praktisk tilrettelegging og planlegging er viktig slik at vi er godt rustet når aktuelle saker oppstår. Det kan innebære utarbeiding av liste over medier, kontaktpersoner og annen forberedelse.

Roller og ansvar
Sentralstyret har det overordnete ansvar for SkLs mediestrategi mens leder har det utøvende ansvar. Redaksjonsutvalget har ansvar for praktisk oppfølging i den daglige virksomheten.

 

SkLs lønnspolitikk

Dette er et politisk styringsdokument som uttrykker SkLs synspunkter om lønn og tariffaglige spørsmål.

Lønnspolitikken er forankret i SkLs styringsdokument for 2016-2018 som sier:
Å opprettholde opparbeidede rettigheter er viktig for SkL som organisasjon. SkL jobber for en lønnsutvikling som minst opprettholder kjøpekraften. I tillegg skal den enkeltes lønn gjenspeile relevant utdanning, erfaring, ansvar og arbeidsutførelse. Grunnlaget for medarbeidernes lønnsutvikling skal være forankret i lokal lønnspolitikk.

Overordnede prinsipper
SkL skal benytte sin innflytelse som eget forbund til å fremme medlemmenes krav og interesser i de sentrale oppgjørene. Våre krav skal være forankret i avdelingene.

SkLs mål i de sentrale oppgjørene er at lønnsutviklingen på det statlige tariffområdet minst skal følge lønnsutviklingen i samfunnet for øvrig. Et eventuelt etterslep skal søkes hentet inn. SkL skal jobbe for et lønns- og forhandlingssystem i staten som møter fremtidige utfordringer, samtidig som det skal ivareta den enkelte medarbeider på en god måte.

SkL mener det er mest hensiktsmessig å delegere forhandlingsfullmakt for lokale forhandlinger ned til driftsenhetene.

SkL-medlemmer blir ivaretatt fra dag én, selv om de bytter tariffområde i perioden.

SkL ønsker en kombinasjon av generelle tillegg og lokale forhandlinger
For SkL er det viktig at alle medlemmer får en god lønnsutvikling. Vi mener det skal gis et generelt tillegg på sentralt nivå. Resten av den økonomiske rammen fordeles ned til virksomhetsnivå, og skal primært benyttes til lokale tillegg. SkL er tilhenger av lokale forhandlinger. Vi mener det er et personalpolitisk virkemiddel som skal belønne ekstra innsats og ansvar. Vi vil likevel vurdere de øvrige virkemidlene i tariffavtalen. I spesielle tilfeller kan gruppetillegg vurderes der hvor det er uønskede skjevheter.

SkL vil ha lokal forankring av Skatteetatens lønnspolitikk
SkL mener at det ved delegering av forhandlingsfullmakt, må tas hensyn til lokale forhold. Partene lokalt må gjennomgå lønnspolitikken og innarbeide tiltak som møter lokale utfordringer og behov. SkL oppfordrer til samtaler om lønn mellom leder og medarbeider. SkL mener at ulike livsfaser skal ivaretas på en god måte, og spesielt at seniorer skal kunne stå lenger i arbeid.

SkL vil ha en aktiv og bevisst bruk av etatens stillingskoder
SkL mener etatens stillingskoder skal gjenspeile de oppgaver og den kompetanse den ansatte har. Vi ønsker en helhetlig bruk av stillingskoder i hele etaten.

SkL mener følgende skal vektlegges i lokale forhandlinger

  • Individuelle vurderinger, også når grupper vurderes
  • Leveranse og atferd i tråd med etatens verdier og forventninger
  • Å rette opp uønskede skjevheter
  • Realkompetanse som bidrar til god oppgaveløsning skal gi uttelling
  • Relevant formalkompetanse skal lønne seg
  • Tillitsvalgtarbeid skal vurderes på lik linje med øvrig arbeid i etaten

 

24.10.16

Mangfolds- og likestillingspolitikk

Mangfolds- og Likestillingspolitikk i Skatteetatens Landsforbund

Skatteetatens Landsforbund er en organisasjon i arbeidslivet som skal ivareta, verne og fremme medlemmenes økonomiske, faglige, sosiale og kulturelle interesser.

Som en organisasjon i arbeidslivet skal vi arbeide aktivt, målrettet og planmessig for mangfold og likestilling innenfor skatteetaten og eget forbund. I tillegg til likestilling mellom kjønnene innebærer dette også et sterkere fokus knyttet til alder, seksuell orientering, funksjonshemming, religion og etnisk opprinnelse.

  • Skatteetatens handlingsplan for likestilling
    SkL skal arbeide for og være en pådriver for at etatens handlingsplan for likestilling blir bedre kjent. SkL skal også arbeide for og være en pådriver for at målene i handlingsplanen nås.
  • Lønn
    Skl aksepterer ikke kjønnsbetingede lønnsforskjeller. Vi skal bestrebe oss på å ha kunnskap over lønnsforskjeller og årsaken til dette. For SkL er det viktig at arbeidstakere i svangerskapspermisjon eller omsorgspermisjon ikke skal tape på dette.
  • Styrer, råd, utvalg og prosjekter
    Skl skal arbeide for en jevn fordeling mellom kjønnene ved oppnevninger av representanter til styrer, råd, utvalg og prosjekter i etaten og i SkL som organisasjon. Når oppnevning etter funksjon fører til en skjev kjønnsfordeling skal SkL påpeke dette og be arbeidsgiver vurdere alternative kriterier for oppnevning.
  • Kompetanse
    Etaten har en høy andel av kvinner i alderen 50+. Skl ønsker å ha fokus på og øke den formelle utdanningen til denne gruppen, og bevisstgjøre kvinner på egen kompetanse. Alder, uansett kjønn, skal ikke diskvalifisere noen fra å delta på ulike opplærings- eller kompetansehevingstiltak. SkL vil arbeide for individuell og tilrettelagt kompetansehevingstiltak for at alle skal ha like muligheter for å oppdatere seg faglig eller ta relevant videreutdanning i ulike livsfaser. SkL vil arbeide for at mentorordningen for kvinner i etaten videreutvikles og at coaching benyttes i større grad også for stillinger under ledernivå.
  • Muligheter
    En viktig faktor for å komme i betraktning for høyere stillinger er at man faktisk gis oppgaver og muligheter som kvalifiserer den enkelte til slike stillinger. SkL erkjenner at dette er et fokus som ikke alltid er til stede, og vil jobbe for at etaten har en høyere bevissthet rundt dette.
  • Tilsettinger
    SkL vil arbeide for at det blir jevn fordeling av kvinner og menn i alle stillingsgrupper ved nytilsettinger. I etaten er det behov for flere menn generelt og flere kvinner i lederstillinger spesielt. Ved tilsettinger skal SkL også bidra til at de øvrige mangfolds- og likestillingsaspekter blir ivaretatt.
  • Opplæringsvirksomhet
    På flere områder blir tillitsvalgte berørt av mangfolds- og likestillingsspørsmål. Det være seg ved tilsettinger, omstillinger, kompetansespørsmål eller ved konflikter som en tillitsvalgt må håndtere. For å bidra til økt bevissthet rundt mangfold og likestilling ønsker SkL å inkludere disse temaene i intern kurs og opplæringsvirksomhet.
  • Årlig beretning
    Sentralstyrets årlige beretning skal inneholde en status ift mangfolds- og likestillingspolitikken, samt en statistikk over kjønnsfordeling på representasjon og tillitsvalgte i egen organisasjon.
Hva skjer i SkL

Kalender